Etikken er viktig både for menneskene og økonomien

Næringslivsetikkens nødvendighet

1 Bedriften som del av et system

2 Arbeidsmiljø og yteevne

3 Dårlig moral koster penger

4 Næringslivets frihet og omdømme

5 Nettverk er basert på etikk

6 Profitt og/eller etikk?

Faktorer som påvirker organisasjonens etikk

Tiltak for å bedre en organisasjons etikk

Hva ledere mener om forskjellige tiltak

Kravet om styrking av etikken kommer i dag på de fleste områder i samfunnet. Undersøkelser viser at tilliten til næringslivet er synkende. Det er et alvorlig varsel når opplyste mennesker som tradisjonelt er positivt innstilt til næringslivet, begynner å stille spørsmål om næringslivet gjør mer skade enn nytte.

Det er også økonomiske grunner til at næringslivet i dag satser så mye på etikk. Helseproblemene, motivasjonstapet, den reduserte effektiviteten osv. som følger av en dårlig etikk, kan koste svært mye. Økende konkurranse gjør det også mer nødvendig med engasjerte, lojale, ansvarsbevisste og motiverte medarbeidere. Noe som ikke kan oppnås ved "pisken og gulroten" alene. Den mest effektive formen for motivasjon, kan være at arbeidsplassen drives i tråd med de verdier som de ansatte har. Lav etikk fører også til dårlig behandling av verdier og til at vi sluntrer unna vårt ansvar for våre arbeidsoppgaver.

Etikk er nøye knyttet til det å være menneske. Vi er på jobben ikke bare for å tjene penger, men også for å utfolde og utvikle oss selv i det arbeidsfellesskapet en bedrift er. Den etikken vi opplever på arbeidsplassen, er av avgjørende betydning for hvordan vi opplever dette arbeidsfellesskapet.

Til toppen

Næringslivsetikkens nødvendighet

Hvorfor trenger vi en etikk? Trenger vi en egen næringslivsetikk eller er det nok å ta med vår personlige etikk fra privatlivet? I så fall hvilken etikk bør vi ha?
Nedenfor gjennomgås hvilke funksjoner etikken har. Temaene er grundigere drøftet i Forsth (1998).

Til toppen

Bedriften er en del av et omfattende system
En bedrift inngår i et system som kan illustreres slik:

Figur: Bedriften er en del av et system

For at en bedrift skal kunne nå sine mål, trenger den både leverandører, kunder, eiere, ansatte m.fl. I dette systemet lever partene i en gjensidig avhengighet. Bedriften har derfor ikke bare et ansvar for å ivareta seg selv, den må også ivareta de interesser de andre parter har i bedriften. Selvsagt kan bedriften gjøre dette i større eller mindre grad, noe som vil påvirke hvordan de andre partene forholder seg til bedriften. De vil ha sin smertegrense for hva de tåler før de setter i verk mottiltak eller avbryter sitt forhold til bedriften.

Denne forståelsen av at den enkelte bedrift inngår i et mer totalt system, er i dag utbredt i norsk næringsliv, og preger bl.a. Næringslivets Hovedorganisasjons prosjekt "Etikk i næringslivet". I presentasjonen av dette prosjektet skriver NHO:

"Vi ønsker alle å arbeide i en bedrift som har et godt omdømme. En bedrift som for eiere, ansatte, markedet og samfunnet, representerer det gode og gjennomtenkte, viser ansvar og skaper verdier. Vi bidrar til bedriftens utvikling når vi vet at arbeidet vi utfører kommer oss selv og andre til nytte."

NHO sier også:

"Arbeidet med verdier og holdninger må gjennomsyre alt bedriften gjør. Det må forankres i målene og bygges inn i bedriftens strategi og kvalitetsarbeid."

En næringslivsetikk er derfor ikke tilstrekkelig hvis den bare er en individualetikk for den enkelte medarbeider. Næringslivsetikken må ta hensyn både til den enkelte medarbeider, dennes organisasjon, de andre berørte aktørene og samfunnet som helhet.

I NHOs hefte "Jeg ser hva du sier - et hjelpemiddel i arbeidet med holdninger og etikk i norske bedrifter", sier Dietrichson (1993):

"Næringslivet er til for å tilfredsstille menneskenes og samfunnets behov for varer og tjenester. Det er et overordnet mål at virksomheten drives til gavn for alle parter: Kunder, leverandører, eiere, medarbeidere og samfunnet omkring. Gode bedrifter lever i harmoni med omgivelsene." 

Og:

"Medarbeiderne i bedriften trenger visjoner og mål utover de rent økonomiske. Det er en forutsetning for å utvikle organisasjonen til å møte fremtidens krav."

En tilsvarende forståelse preger verdigrunnlagene til de fleste bedrifter som har utviklet egne dokumenter på området. Noen eksempler illustrerer dette:

Vårt verdigrunnlag samsvarer med samfunnets aksepterte grunnleggende verdier.
Norske Meierier

IBM er et selskap med sterke grunnleggende ideer og verdier. Hvis vi fortsetter å legge vekt på disse verdier og følge prinsippene for god forretningspraksis, kan vi trygt se frem mot fortsatt fremgang for IBM.
IBM

Vår planlegging skal ta utgangspunkt i kundenes og forbrukernes behov.
Orkla

I vårt samarbeid med leverandører legger vi vekt på klare krav og forpliktelser, saklighet og redelighet.
Apotekernes Laboratorium

Mot konkurrenter vil jeg være redelig både i omgang og omtale.
Posten

Vi må huske at dårlig oppførsel fra bare noen få individer kan skade ryktet til arbeidskameratene og bedriften. Uetisk opptreden er ikke nødvendigvis motivert av personlige fordeler, men kan være basert på tro om at det vil være til Honeywells fordel. Det er en misforstått tro - ulovlig eller uetisk oppførsel i forretningslivet kan bare skade vårt rykte.
Honeywell

Etikken gir felles spilleregler
Etikken og de moralske reglene i et samfunn fungerer som en slags autoriserte regler eller retningslinjer for hvordan viktige forhold i samfunnet skal håndteres.

Enkelte av disse spillereglene er direkte moralske regler. Dette kan for eksempel være at du skal ta vare på dine venner og din familie, opptre hensynsfullt og ikke lyve. Enkelte av de moralske reglene kan også være slått fast i juridiske lover, for eksempel at du ikke skal stjele eller drepe.

Andre er mer som trafikkregler. De pålegger oss plikter og gir oss rettigheter. Trafikkreglene kan begrense vår frie utfoldelse i trafikken, men totalt sett er vel ingen av oss i tvil om at trafikkreglene fører til at vi kan ferdes raskere, tryggere og billigere enn hvis reglene ikke hadde eksistert.

Vi skal arbeide for å skape gode samarbeidsforhold og vise omtanke og respekt for hverandre.
Oslo Energi

Godt lagspill får vi til når vi har grunnleggende holdninger, mål og verdier felles.
Posten

 

Naturen
Den økende ødeleggelsen av naturen kan true og endog ødelegge vårt livsgrunnlag. Mange bedrifter kan ha en større eller mindre innvirkning, direkte eller indirekte, på hva som skjer med naturen. Den enkelte leder og bedrift må derfor som en del av sitt samfunnsansvar, også ta hensyn til naturen. Miljøvern er diskutert nærmere i kapittel 6.2.

Konsernets miljøpolitikk skal bidra til å skape et godt indre og ytre miljø.
Orkla

Vi skal arbeide aktivt for at våre aktiviteter er til minst mulig belastning og sjenanse for miljø og mennesker. Vi skal arbeide for at våre produkter og tjenester skal kunne bidra til å redusere miljøbelastninger generelt.
Oslo Energi

Til toppen

2 Arbeidsmiljø og yteevne

For mange har arbeidsplassen tradisjonelt vært en sekundær gruppe, (Asheim, 1994). Den primære gruppen en har hatt tilhørighet til, har vært familien og vennekretsen. I dagens samfunn knytter mange viktige deler av sin identitet til yrkesmessig stilling og virke. Arbeidsplassen kan få mer karakter av å være den primære gruppe som vi tilhører. Dette stiller økte krav til arbeidsplassen som menneskelig fellesskap. Det gir også økte muligheter for å vinne de ansattes lojalitet, tillit og engasjement. Ut fra dette vil derfor en god intern etikk bidra til:

• Et mer menneskelig miljø
• Større samhørighet
• Helhet og mening
• Mindre intriger og mobbing
• Større effektivitet og produktivitet

Medarbeidernes innsats og yteevne er nøye knyttet sammen med hvordan de trives på jobben. Forskning viser at et dårlig psykososialt miljø også kan gi fysiske plager. Monsen, Eklund og Hals (1995) fant en klar sammenheng mellom et dårlig psykososialt miljø og smerter i muskelskjelettsystemet. De fant bl.a. at følgende problemer kunne være av betydning (tallene viser hvor stor andel av de med smerter i muskelskjelettsystemet som hadde følgende problemer på sin arbeidsplass).

Faktorer som kan gi fysiske plager

Mangel på åpen informasjon 49%

Interne konflikter 47%

Mangel på klart definerte arbeidsområder 44%

Manglende tilbakemelding fra overordnede 43%

Leder unngår konflikter 27%

De nevner også en undersøkelse som viste at minsket stress og bedre psykososiale forhold førte til at sykefraværet gikk ned med 20%.

En av de alvorligste grunnene til mistrivsel er mobbing. Einarsen m.fl. (1995) definerer mobbing slik: Plaging, trakassering, psykisk vold, utstøting, seksuell trakassering, sårende erting og fleiping. Deres undersøkelse viste at omtrent 5% av arbeidstakerne ble mobbet av og til eller ofte. Hele 18% svarte at de enten mobbes selv eller at de opplever mobbing på jobben som en alvorlig belastning i det daglige arbeidet. 27% hadde vært vitne til at noen ble mobbet på deres arbeidsplass. 27% mente at mobbing på deres arbeidsplass førte til redusert effektivitet. 21% at det gikk utover deres egen trivsel. Dette viser at mobbingen oppleves som en belastning også av de som ikke selv blir utsatt for den.

Psykisk mishandling (mobbing) er derfor uten tvil et stort problem i norsk arbeidsliv. Dette bekreftes også av en undersøkelse av Kile (1990). Mobbing fører til vantrivsel for mange og til store menneskelige tragedier for de som rammes hardest. Det kan koste den enkelte bedrift mye også økonomisk. For samfunnet koster psykisk mishandling enorme beløp. Mobbing er uten tvil et av de største problemer i arbeidslivet, både menneskelig og økonomisk.

På den andre siden vet vi at entusiasme, engasjement og lojalitet kan føre til gode psykososiale forhold. Undersøkelser viser at lojalitet basert på verdier kan føre til lavere fravær og høyere produktivitet. Det normale presset i en vanlig arbeidssituasjon er i seg selv så krevende at vi trenger et menneskelig miljø for å kunne fungere og yte best mulig, (Koestenbaum 1986). Gode organisasjoner kan ikke bygge på en grunnmur av mistillit. Overgrep mot andre mennesker er også behandlet i kapittel 5.2.

Til toppen

3 Dårlig moral koster penger

Det er utenkelig med et moralsk samfunn uten moralske individer. Det er like utenkelig med et moralsk samfunn uten bedrifter som tar sin del av det moralske ansvar. Som Andrews (1989) sier det: Hvem snakker for samfunnet?

Alle tjener på at andre har en høy moral, (Høivik, 1994). Det enkelte individ kan (i hvert fall på kort sikt) tjene på å være uhederlig. En tyv som lever i et samfunn der alle andre er ærlige, vil kunne tjene på sin egen uærlighet. På tilsvarende måte kan den enkelte bedrift tjene på å være uhederlig hvis alle andre bedrifter er hederlige. Men for samfunnet totalt sett, kan en lav etikk i næringslivet og det offentlige være svært kostbart.

Navran (1996) har anslått at en bedrift kan tjene mer enn tredve tusen kroner per år og ansatt ved å redusere de etiske konfliktene. Han refererer også til en undersøkelse "ABC News report on Lying, Stealing and Cheating in America" (ABC nyhetenes rapport om løgner, tyveri og svindel i Amerika) som konkluderte med at det tapes opp til seksti, sytti tusen kroner pr. ansatt pr. år pga. kapasitet som ikke utnyttes fullt ut, lav produktkvalitet og misfornøyde kunder.

Ellingsen (1995) har undersøkt hvor mange næringsdrivende i Norge som oppgir at de har blitt utsatt for økonomisk kriminalitet de siste to år. Omtrent 600 deltok i hver av de tre undersøkelsene.

Andel næringsdrivende som er blitt utsatt for kriminalitet

1988     12%

1992     16%

1994     20%

Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, viser undersøkelsen at det er stadig flere som sier de har blitt utsatt for økonomisk kriminalitet.

Undersøkelsen viste at lovbryteren (der denne var kjent) kom fra:

Hvem som begikk de kriminelle handlinger mot bedriften

Egne ansatte 42%

Andre bedrifter 38%

Personer utenfor bedriften 24%

Kriminaliteten påfører samfunnet årlige tap på titalls milliarder kroner. Men de virkelige kostnadene som følge av kriminaliteten er langt høyere. Rettssystemet og fengselssystemet koster også sitt. Næringslivets kostnader på grunn av uhederlighet er ikke bare begrenset til de direkte tap. Dess dårligere forretningsmoralen i et samfunn er, dess mer må vi bruke av verdier for å beskytte oss mot uhederlighet.

Med en stadig økende internasjonal konkurranse er vi tvunget til en mer effektiv ressursutnyttelse, og det vil være stadig vanskeligere å bære kostnadene som en uhederlig forretningsmoral fører med seg.

Til toppen

4 Næringslivets frihet og omdømme

Kritikk mot næringslivets etikk
Næringslivets omdømme på det etiske området er i dag, mildt sagt, blandet. Det reises en massiv kritikk mot deler av næringslivets etikk, ikke bare i Norge, men i de fleste andre vestlige land.

Mistilliten kan i hovedsak deles i to hovedgrupper. Den ene knytter seg til uetisk atferd som underslag av merverdiavgifter og skattemidler, triksing med reiseregninger, overdrevne økonomiske godtgjørelser, bestikkelser, konkursrytteri osv. Disse åpenbare bruddene på allment aksepterte etiske retningslinjer, er alvorlige.

Den andre typen etisk kritikk som rettes mot næringslivet og enkelte andre samfunnsinstitusjoner, er enda mer alvorlig. Den reiser spørsmål om næringslivet ivaretar sine oppgaver i samfunnet. Det er ytterst alvorlig når det kan stilles spørsmål om næringslivet som helhet, eller om visse deler av næringslivet, virkelig bidrar til en verdiskapning i samfunnet eller om de gjør mer skade enn nytte.

Falkenberg (1984) påviser at deler av næringslivet har mistet befolkningens tillit. Denne tillitsbristen gjelder ikke bare utskuddene i postordrebransjen som dukker opp med nye navn og på nye steder. I dag omfatter mistilliten også bedrifter og bedriftstyper som tidligere ble ansett som solide, veldrevne og ansvarsbevisste organisasjoner, for eksempel enkelte banker, forsikringsselskaper og industribedrifter.

En tilsvarende utvikling har funnet sted også i andre vestlige land. Sherwin (1989) skriver at amerikansk næringsliv er blitt kritisert på omtrent alle områder der det er i kontakt med resten av samfunnet. Det er påvist uetisk atferd i forhold til forbrukerne, ansatte, eierne og samfunnet forøvrig.

Til toppen

Næringslivets Hovedorganisasjons etikkprosjekt
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, har hatt sitt etikkprosjekt som har resultert i flere seminar og en rekke hefter om næringsliv og etikk. Marstrander (1994) sier at bakgrunnen for at NHO tok opp etikk som eget tema, var de angrep som ble rettet mot næringslivets etikk og moral. NHO opplevde en form for tillitskrise mellom næringslivet og samfunnet forøvrig.

NHO sier i en presentasjonsbrosjyre for sitt prosjekt "Etikk i næringslivet":

"Det er alvorlig når mange trekker i tvil næringslivets vilje og evne til:

- å skape lønnsom virksomhet

- å trygge eksisterende og skape nye arbeidsplasser

- å ivareta etiske og moralske hensyn

- å ta sin del av skatter og avgifter til betaling av felles goder."

Erik G. Bråten sier i innledningen til NHOs hefte "Jeg ser hva du sier - et hjelpemiddel i arbeidet med holdninger og etikk i norske bedrifter":

"NHO vil med dette heftet oppmuntre til å arbeide med verdier og holdninger i næringslivet. Vi mener arbeidet vil skape bedre bedrifter, bidra til trivsel og gode arbeidsforhold i bedriftene og bedre næringslivets omdømme i samfunnet."

Til toppen

Et etisk troverdig næringsliv
Den økte interessen og bevisstheten om endringer og forfall på andre områder i samfunnet, vil antagelig også føre til større oppmerksomhet på næringslivets etikk og rolle. Det vil være av avgjørende betydning i tida framover om næringslivet har den nødvendige troverdighet. Et troverdig næringsliv krever ledere som har troverdighet. Da det er begrenset hvor lenge og hvor mange en kan bløffe, krever dette ledere med indre integritet.

En bedrift og dens ledere dømmes først og fremst ut fra sine handlinger og ikke ut fra hva de sier. Men det er også viktig hva næringslivet og dets talsmenn sier. En offentlig taushet om grove brudd på næringslivets egen etikk eller allmennetikken, kan ofte bli oppfattet som en kynisk aksept av slike handlinger, (Andrews, 1989).

Næringslivets omdømme er også viktig for oss som arbeider på slike arbeidsplasser. Vi ønsker at vår arbeidsplass skal ha et godt omdømme. Det bidrar til vår egen selvrespekt og trivsel. Noe som igjen kommer vår arbeidsplass til gode.

Næringslivets rykte påvirker også rekrutteringen. I den økende internasjonale konkurranse som norsk næringsliv står overfor, er det nødvendig å kunne rekruttere blant de dyktigste, mest ansvarsbevisste og entusiastiske arbeidstakerne. Disse har også ofte en høy arbeidsmoral og etikk forøvrig og vil vanligvis ikke lokkes til en bedrift, en bransje eller et område som har et dårlig omdømme.

Til toppen

Næringslivets frihet
Dess dårligere anseelse næringslivet har, dess mindre frihet vil det få, (Piper m.fl., 1993). På dette området, som de fleste andre samfunnsområder, har vi mange ganger sett at misbruk av frihet før eller siden vil føre til økte restriksjoner og reguleringer. Ikke bare næringslivet som helhet, men også de enkelte bransjer kan velge mellom å regulere seg selv ifølge samfunnets etiske retningslinjer, eller bli regulert av andre, (Blodgett, 1989; Carr, 1989).

Denne forståelsen ligger også til grunn for NHOs etikkprosjekt. Marstrander (1994) sier det slik:

"De rammebetingelser som våre myndigheter pålegger næringslivet, blir påvirket av det syn folk flest har på næringslivet." 

Hun sier også:

"Løsningen på tillitskrisen ligger ikke nødvendigvis i strengere lover og regler, men snarere i en økt bevissthet og kompetanse når det gjelder etikk og moral i næringslivet selv."

Det foregår en kontinuerlig debatt og vurdering av hvilke samfunnsområder som skal ligge under det private næringsliv og hvilke som skal ligge under det offentlige. Det beste tiltak mot økt offentlig regulering og kontroll og mot at større deler av samfunnsproduksjonen legges under det offentlige, er en god etikk i næringslivet. Tilsvarende er en god etikk i det offentlige et godt argument mot videre privatisering.

Til toppen

Forskjellige typer nettverk tillegges i dag stor betydning i arbeidslivet. Vi har flere typer nettverk. Det er de indre nettverkene i en organisasjon, nettverk mellom organisasjoner og nettverk mellom personer ansatt i forskjellige organisasjoner. Vi skal se på sammenhengen mellom etikk og nettverk.

Interne nettverk
Organisasjonskartet viser de formelle nettverk organisasjonene er bygget opp etter. Dette viser hvilke personer som arbeider sammen, hvem som er deres overordnede og underordnede, og hvilke andre i organisasjonen de har kontakt med i forbindelse med sitt arbeid. Tanken er at dette formelle organisasjonsnettverket skal være tilstrekkelig til at organisasjonen kan ivareta sine oppgaver.

Både praktisk erfaring og forskning viser at virkeligheten er langt mer sammensatt. Det finnes en rekke mer uformelle nettverk på enhver arbeidsplass. De ansatte har kontakt med hverandre på tvers av den formelle organisasjonsstruktur. De kan for utføringen av sitt arbeid, ha andre typer kontakter enn det organisasjonsplanen legger opp til. Kontakter som etter organisasjonsplanen burde være der, kan fungere dårlig eller kanskje ikke i det hele tatt.

Mange organisasjoner får gjort det de skal, mer på tross av det formelle organisatoriske nettverket enn på grunn av det. Et godt uformelt nettverk kan bøte på svakheten i det formelle og motvirke enkelte uheldige resultater av enkeltpersoners og gruppers handlinger. De uformelle nettverk kan også gi forklaringen på hvorfor en del konflikter oppstår, og hvorfor ledelsen ikke greier å gjennomføre sin strategi. Det er ofte den uformelle organisasjon som bestemmer makt og myndighet i systemet, ikke rutene i organisasjonskartet.

De formelle nettverkene i bedriften kan holdes oppe av den formelle strukturen og de virkemidlene som brukes til dette. De uformelle nettverkene reguleres i mindre grad av den formelle organisasjonen og de formelle reglene. De er derfor i langt større grad avhengig av de mellommenneskelige spillereglene, dvs. etikken. En hensiktsmessig etikk er derfor en nødvendighet for å få bedriftens uformelle nettverk til å fungere på en god måte.

Den upålitelige er uønsket i nettverk.

Falkenberg og Herremans (1995) fant at innflytelsen fra de uformelle nettverkene var det som hadde størst innflytelse på hvordan vi løser etiske problemer.

Strategisk samarbeid med andre aktører
Langvarig samarbeid for å nå felles mål har eksistert til alle tider. I dag har det igjen fått en ny og økende popularitet, noen ganger under navnet strategiske allianser. Med den økende konkurransen, nasjonalt som internasjonalt, blir en bedrifts evne til å samarbeide en viktig egenskap og kvalitet ved bedriften, (Kanter, 1994). Langsiktig og tett samarbeid med utvalgte partnere kan gi en suksess som de enkelte samarbeidspartnerne ikke kan oppnå på egen hånd.

For at det skal fungere godt, er det nødvendig med et tett nettverk av personlige kontakter mellom de ansatte i de involverte bedrifter. Tillit er en nødvendighet, og for å oppnå tillit må en ha en tilstrekkelig høy og stabil forretningsetikk. Kanter sier det slik: "Samarbeidspartnerne må oppføre seg mot hverandre på en hederlig måte som rettferdiggjør og øker den gjensidige tilliten. De må ikke misbruke informasjonen de får og de må ikke undergrave hverandre."

Kanter mener at strategiske allianser på mange måter utvikler seg og er avhengige av de samme faktorer som forhold mellom mennesker. I en strategisk allianse er det vanskelig å regulere alt, selv det viktigste, i en kontrakt. Og da blir de forretningsetiske og allmennetiske regler de viktige. En bedrift som får rykte for å være upålitelig eller å ha en dårlig forretningsmoral på andre måter, er ikke en ønsket samarbeidspartner i en strategisk allianse.

Personlig nettverk på tvers av organisasjonene
De ansatte kan være med i mange andre organisasjoner og grupper der de har kontakt med personer som også kan være av betydning for deres arbeid. Typiske eksempler er fagfolk som har kontakt med andre fagfolk som arbeider i andre bedrifter i samme bransje. Mange foretrekker forretningsforbindelser med mennesker de kjenner. Kameraderi kan i mange tilfeller være en uheldig ting, men det kan også være et uttrykk for vårt behov og ønske om å kunne stole på dem vi har med å gjøre, også i arbeidslivet.

Disse nettverkene på tvers av organisasjonene er først og fremst regulert av spillereglene i nettverket, dvs. etikken.

Til toppen

6 Profitt og/eller etikk?

Profitt og andre etiske krav
Det er ingen tvil om at en høy forretningsetikk i et samfunn vil bidra positivt til samfunnets økonomiske utvikling. Historien kjenner mange bevis på dette. Vårt og mange andre samfunns økonomiske suksess er delvis basert på utbredelsen av dyder som flid, arbeidsomhet, sparsommelighet, nøysomhet og ærlighet. Primeaux og Stieber (1994) mener at god etikk og god forretning er nært knyttet sammen. De mener at etikken er den gode forretnings hjerte og senter, og at profitt og etikk avhenger av hverandre.

I den seinere tids fokusering på etikk i næringslivet er ofte hovedmotsetningen gjort til å være interessemotsetninger mellom profittkravene og andre krav. Men det trenger ikke være uoverensstemmelse mellom profitt og etikk. En god økonomi er nødvendig for å betale ansatte, leverandører og skatter. Den gir også bedre mulighet til å ivareta miljøet og til å utvikle gode produkter. Alle har derfor interesse av at næringslivet tjener penger.

Men profitt er bare et av bedriftens mange mål. Det er i praksis mange etiske konfliktsituasjoner der profittmotivet står imot andre verdier. Mange av disse konfliktsituasjonene har sin årsak i samfunnets oppdeling i institusjoner som skal ivareta forskjellige samfunnsoppgaver. Et selveid og selvforsynt kollektiv, slipper å gjøre mange av de interesseavveiningene en mer vanlig bedrift må gjøre. NHO sier i sitt hefte "Jeg ser hva du sier":

"En rekke av de avgjørelser som blir tatt i din bedrift har en etisk dimensjon, en dimensjon som ikke alltid stemmer overens med de rent økonomiske sidene av saken. Kravet til økonomisk lønnsomhet er kanskje strenge, men etiske feilskjær rammer hardt og definitivt. Sviktende tillit til din bedrift og til deg som leder kan på kort tid rive ned det du har brukt år på å bygge opp. I tillegg betyr sviktende tillit til én bedrift også redusert tillit til næringslivet som helhet."

God etikk er god butikk - på lang sikt
Som det går fram av det foregående, vil en hensiktsmessig intern etikk i en bedrift styrke ansvaret, engasjementet, lojaliteten og samarbeidet i en organisasjon, noe som også gir bedre lønnsomhet.

Det er i hovedsak tre skoler når det gjelder forholdet mellom profitt og etikk i forholdet til andre. En gruppe mener at det ikke finnes noen klar sammenheng. En annen at etikk og butikk absolutt ikke henger sammen, og at du må glemme etikken hvis du har tenkt å tjene penger. Den tredje gruppen mener at god etikk også vil lønne seg økonomisk, i hvert fall på lang sikt. Learned m.fl. (1989) deler troen på at god etikk også gir god fortjeneste, inn i tre hovedgrupper.

Den første måten å forklare det på, er at høyverdig forretningsmessig oppførsel vil påvirke andre til å oppføre seg på tilsvarende måte mot vår bedrift. Vi vil vinne kundenes respekt og lojalitet, noe som påvirker salget. Leverandørene ønsker å selge til oss framfor mindre hederlige bedrifter, noe som gjør at de kan gjøre en ekstra innsats med leveransene til vår bedrift. Det finnes en mengde praktiske eksempler som viser at det virkelig kan være slik.

Den andre hovedbegrunnelsen baserer seg på farene ved å opptre uhederlig. Disse innrømmer at det nok kan lønne seg å opptre uhederlig, så lenge det går. Tankegangen er da at sannsynligheten for at det ikke skal gå er for høy, og at de negative konsekvensene er for store hvis uhederligheten blir kjent. Det finnes også mange praktiske eksempler som viser at dette kan være riktig.

Den tredje hovedgruppen flytter lønnsomheten vekk fra rene økonomiske kriterier. De kan argumentere for at andre verdier er mer verdifulle enn penger, for eksempel respekt fra andre og en selv, vennskap, kjærlighet osv. Denne typen synspunkter er også underbygget med mange eksempler. Disse kan vise hvordan det har gått dårlig med folk som ensidig har fokusert på økonomisk gevinst, selv om de har lykkes i å bli rike. Et kjent eksempel er Dickens julehistorie om Scroogie. Andre eksempler viser hvordan mennesker som har valgt en annen vei enn å søke mest mulig rikdom, har endt opp med å bli mer lykkelige. Solomon (1993) sier det slik: "Næringslivsetikk er ikke bare å løse problemer eller moralisere ut fra bedriftens etiske regler. Det er først og fremst en essensiell øvelse i selvinnsikt."

Til toppen

Aarum, Demirel, Hole, Stangeland og Waitz (1995) (ADHSW) har utført en spørreundersøkelse blant 311 norske ledere. Lederne skulle velge fra en liste med ni faktorer, de to de mente har størst påvirkning på etikken i en organisasjon. Dette ga følgende resultater:

De faktorer som har størst påvirkning på etikken i en organisasjon. Norge.

Overordnedes oppførsel 67%

Personlige etiske verdier 42%

Etiske holdninger i bransjen 21%

Samfunnets etiske holdninger 21%

Verdigrunnlag (etiske retningslinjer) 18%

Organisasjonens etiske politikk 17%

Oppførsel til sideordnede i organisasjonen 7%

Personlige økonomiske behov 3%

Annet 2%

Flere andre undersøkelser har gitt lignende resultater (SOCAP (The Society of Consumer affairs Professionals in Business Foundation), 1993; Soutar m.fl., 1994; Ellingsen, 1995). Dette er nærmere drøftet i Forsth (1998).

Undersøkelsene viser klart at de fleste mener at det er ledernes oppførsel som er det viktigste for etikken i en organisasjon. Lederens etikk, både den praktiserte, den uttalte og den etikk lederen virkelig har, kan påvirke organisasjonens etikk på flere måter. Lederen er, overfor sine underordnede, den som først og fremst representerer organisasjonen. Hva lederen sier er viktig, men enda viktigere er det hva han gjør. Lederens egen oppførsel er også et signal om hva han forventer fra sine medarbeidere.

Følgende tiltak er drøftet

• Verdigrunnlag og etiske retningslinjer
• Visjoner
• Strategi
• Verdiregnskap
• Verdiledelse
• Opplæring

Til toppen

Aarum, Demirel, Hole, Stangeland og Waitz (1995) spurte lederne om hva de mente om forskjellige tiltak for å bedre etikken. Tabellen viser de som var Delvis enig, Enige eller Helt enige i utsagnene.

Hva bør gjøres for å bedre etikken. Norge.

Alle ledere bør gjennomgå kurs i etikk 76%

Det er nødvendig å ha fastlagte sanksjoner for brudd på bedriftens interne regler 69%

Etiske retningslinjer (verdigrunnlag) kan forhindre at uetiske handlinger skjer 68%

Norske bedrifter bør gi belønning til de som handler etisk 26%

Norske bedrifter bør ha en etisk komité 17%

SOCAP spurte også lederne hva de mente om forskjellige tiltak for å styrke etikken i bedriften. Tallene viser hvor mange som var enige eller fullstendig enige i at tiltakene burde gjennomføres.

Tiltak for å bedre en organisasjons etikk. USA.

Bedriften bør ha skrevne etiske retningslinjer 87%

Det bør gjennomføres et etisk treningsprogram for de ansatte 79%

Ansatte som opptrår etisk bør belønnes 39%

Bedriften bør ha en komité som avgjør etiske stridsspørsmål og straffer de som opptrer uetisk 35%

Jones (1995) mener at den beste garanti for å få bedre ledere med høy etikk, er å velge mennesker som i utgangspunktet er disponert for å leve i følge en høy moralsk standard. Han mener at dette kan være mennesker med asketisk personlighet.

Til toppen

Teksten ovenfor er basert på bøkene Verdiledelse - Etikk for ledere av Leif-Runar Forsth og Næringslivsetikk i praksis av Leif-Runar Forsth og Henri Werring.