9 FRA IDE TIL LØSNING

Hell er ofte et spørsmål om å se en mulighet - en mulighet som er der slik at vi alle kan se den.
R.P.Crawford

Vi må være på vakt mot det som kalles ubevegelige ideer. Det er ideer som vi har fått, men som vi ikke bruker, prøver ut eller rister sammen til nye kombinasjoner.
A.N.Whitehead

EN IDE' - ET STARTPUNKT ELLER EN FERDIG LØSNING

Noen ideer er ferdige løsninger. Andre er spirer som må bearbeides videre.

Løsninger kan lages ved å velge en eller flere ideer og arbeide videre med dem. Vi skal se nærmere på utvelging og bearbeiding av ideer. Sjekkliste 6 og 7 i tillegg 2 kan være til hjelp i utvikling og bearbeiding av ideer.

DET FINNES ALLTID KRITERIER

Det kan være fornuftig først å se på hva som er kriteriene for en god løsning. Det finnes alltid kriterier. Det er ikke alltid vi formulerer dem klart, men for å vurdere om noe er bra eller dårlig, må det alltid finnes noe å vurdere ut fra. Det er en fordel å bli klar over disse kriteriene, få dem fram i lyset så vi vet hva vi har å holde oss til. Vi bruker alltid kriterier når vi skal vurdere eller velge noe, bevisst og ubevisst. Spørsmålet er: hvilke?

Det viktige er å gjøre bevisste og ikke tilfeldige valg. For å få til dette er det viktig å ha klargjort hvilke kriterier vi velger etter. Kriteriene er også viktige for å klargjøre våre egne mål.

Da vi valgte noen blant mange i faktafasen, problemfasen og idefasen brukte vi også kriterier. Der var det ikke så viktig å klargjøre hvilke kriterier vi brukte. Det kunne vært en fordel å gjøre det, men det kunne også ha låst oss mer i det videre arbeidet.

Når vi nå skal velge ut ideer og bearbeide dem videre til løsninger, er det derimot viktig å klargjøre kriteriene.

Kriteriene er forskjellige fra problem til problem. Under nevner vi noen av de stikkordene som ble brukt for å finne kriteriene for et problem. Enkelte av dem kan være anvendelige også for problemer du arbeider med.

- I hvilken grad løses problemet?

- Hvordan påvirkes beslektede problemer?

- Kostnader

- Bruk av ressurser for øvrig

- Hvordan berører løsningen personer og miljøer?

- Gjennomførbarhet

- Moralske vurderinger

- Juridiske vurderinger

- Materielle ting som blir involvert

- Ikke-materielle ting som blir involvert

- Dine og andres følelser om løsningen?

- Tidsforbruk

- Annet som du kommer på

FINN KRITERIENE FOR EN GOD LØSNING

Vi kan bruke de fleste av de teknikkene vi tidligere har gjennomgått, både til å finne kriterier og til å bearbeide dem videre. Det betyr at vi ser på problemet:

- Hva er kriteriene for løsning?

På dette problemet kan vi bruke de teknikkene vi har gjennomgått før. Vi kan for eksempel se for oss hvordan andre vil se ideene og løsningene.

Under følger noen tips som kan være til hjelp i jakten på kriterier.

Hva gjør en løsning god eller dårlig?

Noen løsninger er bedre enn andre. Enkelte løsninger synes vi er gode og andre dårlige. Å finne kriterier er å finne ut hva som gjør at vi vurderer en løsning som mer eller mindre god. Viktige spørsmål for å finne kriteriene er derfor:

- Hva gjør en løsning god?

- Hva gjør den dårlig?

- Hva gjør at den vil lykkes?

- Hva gjør at den vil mislykkes?

Se på problemformuleringene og ideene.

Problemformuleringene vil i seg selv si en del om hva som kan være kriterier for en god eller en dårlig løsning. Vi kan finne løsningskriterier ut fra problemformuleringene ved å se på hva som må oppfylles for å imøtekomme det formulerte problemet.

For å finne kriteriene kan du også ta for deg de ideene som appellerer mest. Finn så hva det er ved dem som gjør at de appellerer. Gjør likedan med dem som appellerer minst. Hva er årsaken til det? En variant av dette er å se på hvordan ideene møter problemene.

Kriteriene kan klargjøres ytterligere ved at vi sammenligner de beste ideene med de dårligste og ser hva det er som utgjør forskjellene.

Ønsker kan også gi kriterier.

Hva ønsker de involverte å få ut av løsningen av problemet? Svarene på dette spørsmålet kan også gi ideer om kriterier.

Hva du selv virkelig ønsker skal skje, er ofte også et godt utgangspunkt for å finne noen av kriteriene for problemer som angår deg.

Kriteriene kan være svært forskjellige. De viktigste kan være nærmest absolutte. Det er slike kriterier som løsningen nødvendigvis må oppfylle. Andre kriterier kan mer være ønsker om hvordan løsningen skal være.

Utvikling av kriterier øker din oppmerksomhet på fordeler og ulemper ved løsningene. Du kan også se problemer i gjennomføringen som du ikke var oppmerksom på, og muligheter du ikke så før.

Det trenger ikke nødvendigvis å være samsvar mellom alle kriteriene. Noen kan være i motstrid til andre. Når vi lager et nytt produkt, kan det hende at vi ønsker at det skal være både moderne, bruksvennlig, lett å produsere, billig og sterkt. Det kan være motstrid mellom enkelte av disse kriteriene.

Den villfarne flygeren

Eksempler på kriterier for dette problemet er:

- Løsningen bør kunne gjennomføres før det er slutt på bensinen.

- Flygeren og flyet skal helt ned.

- Løsningen bør ikke være for ressurskrevende.

- Løsningen bør ha høy sannsynlighet for å lykkes.

- Det bør være mulig å få med seg dem vi trenger hjelp av.

- Flyet skal ikke bli skadd.

- Flyet skal skades minst mulig.

- Flygeren skal ikke bli skadd.

- Flygeren skal skades minst mulig.

- Ingen andre mennesker skal komme til skade.

VURDER OG VELG UT FRA KRITERIENE

Kriteriene brukes til å vurdere ideene og til å velge ut de ideene som vi ønsker å gå videre med.

Hvis vi har mange kriterier, må vi først velge ut de viktigste.

Det er ikke slik at den løsningen vi vurderer som best ut fra de fleste av kriteriene, nødvendigvis er den beste. Noen kriterier er viktigere enn andre, og et kriterium kan veie mer enn alle de andre til sammen. Når vi vurderer ideer og løsninger i forhold til kriteriene, er det derfor ikke for å regne ut hva som er den beste løsningen, men for å bevisstgjøre.

Ta for deg de ideene du skal vurdere, og spør ut fra hvert av kriteriene:

- Oppfyller ideen kriteriet?

- Ja eller nei? Eller delvis?

- Er det mulig at ideen kan aksepteres selv om den ikke oppfyller kriteriet?

- Kan ideen bearbeides slik at den oppfyller kriteriet bedre?

Etter å ha vurdert ideene i forhold til kriteriene velger vi ut den ideen eller de ideene vi ønsker å gå videre med. Det kan hende at vi finner ut at vi etter denne gjennomgangen ønsker å ta med ideer som vi tidligere har forkastet. Eller vi kan finne nye

ideer. Ved å bruke av teknikkene vi har gått igjennom, kan du fort få så mange ideer at du lett mister oversikten. Kriterier for løsning gjør at du raskere kan velge mellom de forskjellige ideene.

Ofte viser det seg at vi må gå tilbake i prosessen for å finne nye informasjoner, problemformuleringer og ideer. Det er fordi vi oppdager nye ting mens vi arbeider med kriteriene.

TILPASS IDEENE BEDRE TIL KRITERIENE

Når vi har en ide' og kriteriene for løsning, kan vi bearbeide ideen videre slik at den oppfyller kriteriene bedre. Dette kan vi se på som et problem som vi kan behandle med de metodene vi har gjennomgått tidligere. Det vil si at vi kan gå igjennom faktafasen, problemfasen og idefasen for problemet:

Hvordan tilpasser vi ideen bedre til kriteriene?

Det er ofte tilstrekkelig å gå rett på idéfasen og prøve å få ideer til forbedringer.

FINN STERKE SIDER

Det er de sterke eller gode sidene ved en ide' som gjør at den lykkes. Derfor er det viktig at vi er klar over disse sidene ved ideene, slik at vi ikke tar dem vekk eller ødelegger dem når vi bearbeider ideene.

Vi kan også ta utgangspunkt i ideens gode sider og forsøke å forbedre dem ytterligere. I mange tilfeller kan dette være den mest effektive måten å forbedre en ide' på.

FINN SVAKE SIDER OG GJØR NOE MED DEM

Vi har tidligere sagt noe om å identifisere svakhetene ved en ide'. Selv om vi utsetter vurderingene, betyr ikke det at vi ikke skal vurdere. Før eller siden, helst siden, må vi vurdere, og da må vi også finne svakhetene. Når vi til å begynne med i prosessen legger stor vekt på å unngå kritikk og vurderinger, er det ekstra viktig å gjøre dette grundig siden. Det er fordi det er lett å fortsette i den ikke-vurderende sinnsstemningen også når vi skal begynne å vurdere. Vi må derfor være like aktive i å lete etter svakheter som etter sterke sider ved en ide'. Men vi gjør det først på et seint tidspunkt i prosessen.

Vi er svært flinke til å finne svakheter ved ideer og forslag, både ved våre egne og kanskje spesielt ved andres. Det er som regel nok med de ferdighetene vi allerede har på dette området.

Men vi kan også gå fram mer systematisk. Still spørsmål som:

- Hva kan gå galt?

- Hva kan være galt?

- Hva kan gå galt med andre løsninger - både de som har noe med dette problemet å gjøre, og andre?

- Hvilke svakheter vil forskjellige personer kunne se?

- Hvilke usaklige innvendinger og kritikk kan komme?

De fleste av teknikkene vi har gjennomgått, kan også brukes nå, for eksempel andres synsvinkler, analogier, assosiasjoner. Spørsmålene over kan da brukes som utgangspunkt for å formulere problemer som skal behandles med disse teknikkene.

Hvis det er mulig, forsøker vi å ta vekk svakhetene eller å forandre dem slik at de får mindre betydning. Vi kan også legge nye sider til ideen som motvirker svakhetene.

Konstruktive kommentarer, som vi tidligere har gjennomgått, er en effektiv måte å bearbeide ideer på. Det betyr at vi beholder fordelene mens vi arbeider med svakhetene en for en.

Bearbeiding av ideene fører ofte til at vi må gå tilbake i prosessen for å finne ny informasjon og nye problemstillinger, som igjen er opphavet til nye ideer. Vi vil da ofte arbeide målrettet rundt den ideen vi holder på med. Men hvis det er ønskelig, kan vi også nå ta nye runder for å finne helt nye ideer.

FORANDRE IDEENE

Når vi først har en ide å arbeide med, kan det være mulig å foreta forandringer som gjør den bedre. Det kan være nyttig å stille følgende spørsmål:

- Kan noe forstørres?

- Forminskes?

- Forandres?

- Byttes ut?

- Omorganiseres?

- Legges til?

Still disse spørsmålene for hele ideen og for detaljer ved den.

DEL OPP IDEENE OG SETT DEM SAMMEN

Ofte har vi flere ideer som alle har sine gode sider. Det kan da være mulig å ta det gode fra forskjellige ideer og sette det sammen til nye ideer.

Det vil si at vi ser på hver ide' som bygd opp av klosser. Vi tar noen klosser fra hver ide' og bruker dem til å bygge opp nye ideer.

Figuren illustrerer dette.

Som et eksempel kan vi ta problemet med å annonsere etter en ny fagmedarbeider til firmaet vårt. Vi har følgende ideer:

- Plant en plakat på månen.

- Annonser på nytt i fagtidsskrift.

- Delta på messer og konferanser.

- Personlige brev eller telefoner til aktuelle kandidater.

Ut fra disse ideene kan vi komme fram til følgende nye ide:

- En ny annonse. Som blikkfang har den et bilde av en astronaut som planter en plakat på månen. Annonsen rykkes ikke inn, men lages som et flygeblad som blir delt ut på en messe eller en konferanse.

MER FAKTA, PROBLEMFORMULERINGER OG IDEER

På dette stadiet i prosessen vil vi stadig få opp nye problemer. Det er oftest problemer som har å gjøre med forbedring av den ideen vi holder på med. Vi kan da alltid bruke de teknikkene vi trenger fra de tidligere fasene.

Det kan også hende at vi finner ut at vi må gå tilbake i prosessen og begynne mer eller mindre på nytt, fordi det er kommet fram nye opplysninger eller en ny forståelse av problemet. Dette er helt i orden. Hensikten med det hele er å få gjennomført gode løsninger, ikke slavisk å følge en oppskrift. Noe av hensikten med løsningsfasen er blant annet å avsløre om vi har arbeidet med feil problem eller å finne viktige momenter som vi har oversett.

DEN VILLFARNE FLYGEREN

Vi skal igjen gå tilbake til vår venn i flyet for å illustrere noe av det vi har gjennomgått.

Først tar vi ideen:

- Be flygeren om å foreta en landing i mørket.

Vi vurderer den mot kriteriet:

- Flygeren og flyet skal komme uskadd ned.

Et slikt forslag kunne føre til at flyet krasjet og at flygeren også ble skadd. Vi kunne kanskje bearbeidet forslaget og funnet ut måter å gjennomføre det på som minsket risikoen for krasjlanding.

Vi tar så ideene:

- Be politiet om hjelp.

- Flygeren skal fly til han ser en by.

Den første ideen er en del av ideen om å be en rekke forskjellige personer og instanser om å se etter flyet.

Den andre kan føre til skader på andre hvis flyet slipper opp for bensin og faller ned over en by. Svakheten ved ideen kan tas vekk hvis flyveren flyr vekk fra byen igjen før han går tom for bensin.

Vi tar ideen:

- La flyveren gi et signal som folk kjenner igjen.

Denne bearbeider vi videre til at flygeren skal bruke landingslyset på flyet til å gi signal.

Vi kombinerer ideene og kommer fram til følgende løsning:

- Flygeren får beskjed om å fly til han ser en by. Når han har kommet til en by, skal han slå på landingslysa og fly rundt i sirkel. Politiet i byer som ligger innenfor de områdene han kan nå, blir bedt om å se etter et sirklende fly med landingslysa på.

SAMMENDRAG

Noen ideer kan gjennomføres slik de er. Andre må bearbeides videre før de kan settes ut i livet. Målet er å bearbeide ideene til gode løsninger som kan gjennomføres.

Vi bruker alltid kriterier når vi vurderer eller velger noe. Vi bør finne ut hvilke kriterier vi bør bruke i vurdering av løsningene. Det vil si: hva som gjør en løsning god eller dårlig.

Disse kriteriene bruker vi så til å velge ut løsninger og til å bearbeide løsninger slik at de blir bedre i overensstemmelse med problemene.

Vi må passe på å beholde de gode sidene ved ideene når vi bearbeider dem. Å gjøre de gode sidene enda bedre kan være den beste måten å gjøre en ide' bedre på.

De dårlige sidene med en ide' kan fjernes eller bearbeides med de problemløsningsteknikkene vi har gjennomgått. Spesielt er konstruktive kommentarer velegnet til å bearbeide ideer.

Vi kan bygge nye ideer ved å sette sammen tidligere ideer eller deler av slike.

Løsningsfasen kan også føre til at vi får fram nye informasjoner eller problemformuleringer som gjør at vi må gå tilbake i prosessen og starte mer eller mindre på nytt.

OPPGAVER

1

Hvilke kriterier vil du bruke til å vurdere forslag til din egen utvikling?

2

Ta for deg oppgaven med kurs for barnevakter. Hvilke av ideene fra den kan også brukes hvis du skal arrangere kurs for de samme gruppene som kan ta barnevaktkurset? Og hvilke ideer kan brukes for å arrangere kurs generelt?

3

Ta for deg ett av dine egne problemer eller en oppgave eller utfordring. Arbeid med det etter den trinnvise metoden som vi har gjennomgått. Legg spesielt vekt på å bruke det vi har gjennomgått i dette kapitlet.