6 FORSTÅ PROBLEMET BEDRE, OG FORMULER DET RIKTIG

Formuleringen av problemet er langt viktigere enn løsningen, som bare kan være et spørsmål om matematisk eller praktisk dyktighet. Å stille nye spørsmål, å finne nye muligheter, se gamle problemer på en ny måte, krever kreativ forestillingsevne og gir de viktige framskrittene i vitenskapen.
A.Einstein

Hvis det finnes en hemmelighet bak suksess, så ligger den i evnen til å se saken fra andres sider, å se deres side like så vel som din egen.
H.Ford

Geni er en prosent inspirasjon og nittini prosent perspirasjon.
T.A.Edison

--------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hva betyr utsagnene over& For de typene problemer du møter& Er du enig eller uenig i sitatene?

---------------------------------------------------------------

Å FÅ OVERSIKT ELLER Å GRAVE SEG NED?

Jo bedre problemet er forstått, og jo bedre oversikt vi har over det, desto lettere er det å løse det. Dette høres fornuftig ut og er også riktig for mange problemer.

Men ikke for alle. Hvis vi ser mer og mer av problemet og forstår det bedre og bedre, kan det til slutt bli så overveldende at det nesten kveler oss. Vi kan se så mye at vi mister oversikten, eller problemet kan se så stort ut at vi mister motet.

Forståelse av problemet kan gjøre at vi lettere velger en hensiktsmessig måte å angripe det på. Men det kan også låse oss til visse måter å se og tenke på. Det kan hindre oss i å tenke i nye og kanskje mer hensiktsmessige baner.

Det er igjen vanskelig å gi noe generelt råd om hvordan vi kan løse dette dilemmaet. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. I de fleste tilfellene er det nok en fordel å arbeide en del med problemet før vi prøver å finne ideer. Men det kan være tilfeller der det er lurt å finne noen ideer før vi går tilbake og ser ordentlig på problemet.

HVA SLAGS PROBLEM?

Det finnes mange slags problemer. Og det finnes mange måter å klassifisere og gruppere dem på. Vi bruker forskjellige framgangsmåter for forskjellige typer problemer. Det kan derfor være lurt å starte med å finne ut hva slags problem vi står overfor.

Problemer kan deles inn etter hvordan vi selv er involvert i dem. Noen problemer er indre problemer i oss selv. Andre er problemer i forhold til andre mennesker, og andre igjen er en blanding. I rent tekniske problemer kan mennesker i første omgang bare være involvert som en ressurs som står til rådighet for å løse problemet. En slik inndeling av problemer kan gi følgende typer:

- Personlige

- Mellommenneskelige

- Organisatoriske

- Økonomiske

- Markedsmessige

- Tekniske

- Andre

Vi kan også dele problemene inn i grupper på bakgrunn av metodene for problemløsning. Det betyr at vi klassifiserer problemet etter hvilken fase som er viktigst for å komme fram til en god løsning. Dette gir følgende inndeling av problemene:

Faktadominerte problemer

For enkelte problemer er det enkelt å komme fram til en god løsning hvis vi legger nok arbeid i å skaffe oss informasjon. Hvis vi har tilstrekkelig med fakta og kunnskaper, kan det være nok til at vi ser løsningen på problemet. Det er tilfellet for slike problemer som andre har løst før eller der det finnes løsninger fra andre fagområder på de enkelte delene av problemet.

Det kan også hende at hvis vi vet tilstrekkelig om hvilke ressurser og muligheter som finnes, så kan det være lett å se hvordan disse kan brukes til å finne en løsning.

For slike problemer er det ofte mer et spørsmål om å systematisk skaffe seg informasjon enn å tenke nytt. Men å samle inn fakta kan også by på problemer som krever kreativ tenkning.

Formulerings- og forståelsesproblemer

For andre problemer kan det være formuleringen som er viktig. Svært mange problemer kan løses lettere hvis de er riktig forstått og riktig formulert.

Ide-problemer

I mange tilfeller er det først og fremst et spørsmål om å få nye ideer. Vi har tilstrekkelig med informasjoner, og problemet er godt forstått og klart formulert. Det vi mangler, er flere ideer.

Løsningsproblemer

Det er også tilfeller der det er lett å finne ideer, men det kan være vanskelig å bearbeide dem til en god og gjennomførbar løsning.

Akseptproblemer

De fleste av oss kjenner vel til gode ideer som aldri er blitt gjennomført fordi det er noen som ikke vil godta løsningene. Mange mellommenneskelige og organisatoriske problemer er av denne typen.

Gjennomføringsproblemer

Nyttårsforsetter er ofte av denne typen. Ideen ser god ut, vi har selv akseptert den, og vi har også full aksept fra våre omgivelser. Men likevel blir ikke ideen gjennomført.

I en del problemer ligger hovedvansken i selve gjennomføringen. I slike tilfeller er det fornuftig å arbeide mye med handlingsplanen.

Det er en sammenheng mellom de forskjellige måtene å klassifisere problemene på. Løsninger av tekniske og mellommenneskelige problemer avhenger ofte av forskjellige ting. Men hvilken fase i problemløsningen som er viktig, avhenger ikke bare av det som er spesielt ved det enkelte problem, men også om det er et teknisk eller et mellommenneskelig problem.

Det kan være fordelaktig å foreta en slik klassifisering av problemet for å vite hvor det er lurest å sette inn hovedinnsatsen. For å finne ut det kan det være nødvendig å kjøre raskt igjennom alle fasene i problemløsningen en gang før vi begynner å arbeide for alvor med problemet.

Det er også mulig å klassifisere problemet etter hva som er kjent og ikke kjent om utgangspunktet, målet og veien mellom utgangspunkt og mål. Dette er illustrert på figuren.

Vi vil bruke et bilde av et problem: Vi står på et startpunkt og skal fram til et mål. For å nå dette målet må vi gå en vei. Vi har da følgende typer problemer:

1 Vi vet hvor vi står og hvor vi vil, og veien fram er klar og grei. Slike problemer løser vi med standardmetoder. Det er ikke denne typen problemer vi ser på i denne boka.

2 Vi vet hvor vi står og hvor vi vil. Vi kjenner også veien, men det er en hindring i den som vi ikke vet hvordan vi skal komme forbi. Den kan bestå i at en del av veien er ukjent for oss.

3 Vi vet hvor vi står og vi vet hvor vi vil. Men vi vet lite om hvilken vei vi bør gå. Det ukjente er derfor veien, det vil si hvilke problemløsningsmetoder vi bør bruke.

4 Vi vet hvor vi står. Vi kan også kjenne den første delen av veien, men ikke hele, for vi vet ikke hvor vi ønsker å gå. Dette er et problem der målet ikke er identifisert.

5 Vi vet hvor vi ønsker å være, men ikke hvor vi står. Dette er et problem der det er nødvendig å klargjøre situasjonen.

6 Vi vet verken hvor vi står eller hvor vi ønsker å være. Dette er hva vi kaller et uklart problem. Siden problemet er dukket opp, må det være en forskjell mellom situasjonen, den vi er i og den vi ønsker oss. Men problemet kan være svært uklart formulert eller forstått. Vi må derfor begynne med å klargjøre problemet.

Skudd i blinde er viktige først og fremst for problemer der noe er ukjent, startpunktet, veien eller målet. Disse famlingene i tåka kan være nødvendige for å finne et ukjent mål eller for å finne et nytt utgangspunkt som vi kan lete videre fra. Dette er en av årsakene til at det ofte er fordelaktig å ta med enkelte ting som tilsynelatende er helt irrelevante. De kan treffe noe. Og når vi trekker forbindelsene mellom det irrelevante og det relevante, øker sjansen for at vi streifer noe av betydning.

Stadig nye spørsmål og formuleringer er føde for underbevisstheten. Den lades opp til å gjøre en innsats.

En metode for å finne ut hva slags type problem vi står overfor, er å prøve å finne lignende problemer, fra våre tidligere erfaringer, fra andre og fra naturen. En mulighet er å ta utgangspunkt i det som er gjort i informasjonsfasen.

Vi skal komme tilbake til problemet med den villfarne flygeren, så fortvil ikke. Men først skal vi se på et problem av en annen type.

For å ta inn satellitt-TV er det nødvendig med spesielle antenner. De ser ut som store skåler (diameter ca. en meter), og må siktes ganske nøyaktig inn mot satellitten for at vi skal få inn signalet. Vårt problem er å konstruere en festemekanisme for antennen. Den skal gjøre det mulig å dreie antennen og holde den innsiktet mot den satellitten vi ønsker.

SE PÅ INFORMASJONENE

De informasjonene vi har samlet, sier oss en del om problemet. Vi kan også bruke informasjonene videre for å finne ut mer om det.

Det første vi gjør, er å se på hvordan de forskjellige opplysningene henger sammen med problemet. Noen ganger gjør vi det allerede i informasjonsfasen, men andre ganger kan det være en fordel å gjøre mer av det. Det er vanligvis ikke nødvendig å gå igjennom alle opplysningene på denne måten, det holder med å velge ut de viktigste.

Opplysningene kan også gi oss ideer om nye formuleringer av problemet, beslektede problemer, årsaks- og virkningssammenhenger osv. Vi skal se på metoder for å arbeide med formuleringen av problemet. De fleste av disse forutsetter at vi gjør bruk av opplysningene.

La oss se på problemet med festemekanismen for antennen.

En viktig informasjon er at satellittene går i stasjonære baner over ekvator. Det betyr at de beveger seg slik at de hele tiden står på samme sted i forhold til jorda. Denne informasjonen kan gi følgende problemformulering: Hvordan skal vi lage feste-mekanismen slik at antennen bare kan siktes inn mot de jordstasjonære banene? Vi vet også at det bare er interessant å stille inn antennen mot slike satellitter som sender TV-signaler. En problemformulering fra dette kan være: Hvordan kan vi bruke signalene fra satellittene til å sikte oss inn?

SPØRSMÅLSANALYSE AV PROBLEMET

Spørsmål er en av våre måter å finne ut av ting på. Hensikten med et spørsmål er å få et svar, og vi bruker spørsmål til å få innformasjon, kunnskaper, løsninger, erkjennelse og til å avdekke problemer. Vi skal bruke spørsmål til å analysere problemene.

Noen av de første spørsmålene er:

- Hva er årsaken til problemet&

- Hvordan har problemet oppstått&

- Hva har skapt det, og hva holder det vedlike?

- Hvor lenge har problemet eksistert?

- Hvor lenge kan problemet fortsette før noe gjøres?

I det hele tatt kan vi stille alle spørsmål vi kan tenke oss. Opplysningene og spørsmålene fra faktafasen kan gi en del ideer til problemformulering. Eksempel på spørsmål er:

- Hvem ønsker at problemet skal løses?

- Hvem ønsker at det ikke skal løses?

- Hvem er berørt av problemet på en eller annen måte?

- Hva er gjort til nå?

- Hva er ikke gjort?

- Hva har vi tenkt på som vi kan forsøke?

- Hvorfor er det et problem?

- Hva? Hvem? Hvordan?

- Hva kan gjøres i stedet for å løse dette problemet?

Spørsmålsanalysen trenger ikke å stoppe med det første svaret. Vi kan fortsette med å spørre videre på grunnlag av de svarene som kommer fram.

Vi skal nå se på noen spesielle former for spørsmålsanalyser.

HVA-HVIS-ANALYSE

Denne metoden går i korthet ut på å spørre om hva som skjer eller ikke skjer hvis problemet blir løst, eller hvis det ikke blir løst. Vi skal se nærmere på disse to variantene.

Hva hvis problemet blir løst?

Vi spør da slik - hvis vi har løst problemet:

- Hva vil da skje?

- Hvilke andre problemer vil vi da stå overfor i neste omgang som en følge av at vi har løst dette problemet?

- Hvilke andre problemer vil være løst som en følge av at vi har løst dette problemet?

- Hvilke fordeler har vi oppnådd?

Disse spørsmålene kan vi stille både for oss selv og andre (mennesker og organisasjoner) som er berørt av problemet.

Vi kan nå ta utgangspunkt i de svarene vi har fått, og stiller nye spørsmål. Og nye spørsmål til disse igjen. Denne prosessen kan fortsette så lenge det kommer nyttige svar ut av det.

Tilbake til antennefestet. Et eksempel på en spørsmål- og svar-rekke kan være:

SPØRSMÅL: Hva har vi oppnådd hvis vi greier å finne en slik mekanisme?

SVAR: Flere seere kan ta inn flere TV-stasjoner.

SPØRSMÅL: Og hva vil det føre til?

SVAR: De får flere muligheter til underholdning og kunnskapstilegnelse.

SPØRSMÅL: Og hva vil skje hvis de gjør det?

SVAR: De lever et mer tilfreds liv.

Hva hvis problemet ikke blir løst?

En annen vinkling på dette er å spørre om hva som skjer hvis vi ikke løser problemet.

- Hvilke andre problemer vil vi stå overfor som en følge av at vi ikke har løst problemet?

- Hvilke andre problemer vil være løst (for oss selv og andre) hvis vi ikke greier å løse det problemet vi arbeider med?

Vi kan bruke HVA-HVIS-metoden også på andre måter. Vi kan spørre om hva som ville skjedd hvis den eller den forutsetningen var forandret, hvis det faktumet hadde vært noe annet, osv.

Spørsmålsanalysen kan gi oss bedre forståelse av problemet, spesielt av årsaks/virknings-sammenhenger. Den gir også en bedre forståelse av sammenhengen mellom dette problemet og andre problemer.

Noe som kan komme ut, er at vi finner andre ting som kan gjøres i stedet for å løse det opprinnelige problemet.

Analysen gir ofte en god forståelse av hvor viktig det er å løse problemet. Dette kan også si noe om motivasjonen til dem som er involvert.

HVA-HVIS-metoden kan i enkelte tilfeller være tilstrekkelig til å finne en måte å løse problemet på.

HVORFOR-HVORFOR-ANALYSE

Denne spørreteknikken kan brukes til å finne bakenforliggende problemer, årsaker til at problemet er tatt opp, og motivene for å gjøre noe med det. Vi starter med å spørre hvorfor ut fra den opprinnelige problemformuleringen. Vi kan få ett eller flere svar på dette spørsmålet.

Ut fra disse svarene spør vi på nytt hvorfor. Og slik fortsetter vi så lenge vi får noe fornuftig ut av det.

Vi skal igjen bruke antenneproblemet som eksempel.

SPØRSMÅL: Hvorfor ønsker du å lage denne dreiemekanismen?

SVAR 1: For å få et nytt og godt produkt til bedriften.

SVAR 2: Fordi det er min jobb å utvikle dette.

SPØRSMÅL: Hvorfor ønsker dere et nytt produkt?

SVAR: Vi trenger å selge mer for at bedriften skal gå godt. Osv.

BRYT NED PROBLEMET

Problemer består ofte av flere mindre problemer eller delproblemer. Det kan være nyttig å bryte ned problemet i disse delene.

I enkelte tilfeller ligger den egentlige vansken i en bestemt del av problemet. Er vi klar over dette, kan vi konsentrere oss mest om denne delen av problemet. Det er en gammel lærdom at det var en tømmerstokk som låser hele tømmervasen. Problemet var da å finne denne stokken og å frigjøre den.

Det er ikke alltid vi greier å løse problemet vårt. Det kan være bedre enn ingenting at vi greier å løse en del av det. Hvis vi er tørste og sultne, løser det ikke hele problemet vårt om vi finner vann. Men det er i hvert fall bedre å være bare sulten.

Noen delproblemer kan være lettere å løse enn andre. Det er en fordel å vite hvilke det er. Å løse hele problemet på en gang kan være vanskelig. Det kan være lettere å løse det del for del.

På tilsvarende vis som for opplysningene, kan vi dele problemene opp i grupper og klasser. Vi kan finne sammenhengene mellom de forskjellige problemene, årsaker og virkninger. Det kan også være nyttig å finne de delproblemene som det ikke er noen sammenheng mellom. Oppspaltingen gjør det ofte lettere å se og forstå de forskjellige sidene ved problemet.

Antenneproblemet kan vi dele opp slik:

- Hvordan lager vi en mekanisme som kan dreie?

- Hvordan sikter vi inn antennen på riktig satellitt?

- Hvordan låser vi antennen i riktig posisjon?

REFORMULER PROBLEMET

Det kan ofte være nyttig å formulere problemet på en annen måte. Bare å si det med andre ord kan gi en ny forståelse eller åpning. En god løsning kan avhenge av at problemet er riktig formulert, og enda mer av at det er riktig forstått. Det er ofte slik at hvis problemet er formulert på en hensiktsmessig måte, kan det være lett å løse det.

En omformulering kan gjøre det lettere å se problemet fra andre sider. Nye synsvinkler kommer fram når vi beskriver på nye måter. Og nye formuleringer antyder nye måter å gå fram på for å finne løsninger.

Etter at problemformuleringen og delproblemene er satt inn i grupper, kan vi se om det finnes en samleformulering for enkelte av gruppene. Vi kan også se om det finnes andre problemer som kan trekkes sammen til ett.

Her som ellers kan det være en fordel å ha mange muligheter å velge mellom. Vi kan også bruke stimuli til å finne nye formuleringer av problemet.

De tidligere formuleringene av antenneproblemet kan for eksempel omformuleres slik:

- Hvordan kan vi stoppe dreiningen på bestemte steder?

- Hvordan kan vi få i gang en dreining?

- Hvordan kan vi hindre at en dreining starter?

ØNSKETENKNING

Ønsketenkning er i denne sammenhengen å finne en drømmeløsning på problemet. Det vil si en løsning som ikke trenger å være realistisk, men som oppfyller våre villeste fantasier om hvordan en god løsning kunne være.

En slik løsning gir tips om i hvilken retning vi ønsker å gå.

Det gir klar beskrivelse av avviket mellom situasjonen slik den er og slik den ville vært om drømmeløsningen faktisk fantes. Det vi gjør, er å forstørre dette gapet. En slik forstørrelse kan gjøre det lettere å se detaljer som det ellers ville vært vanskelig å få øye på.

Selv om drømmeløsningen ikke er realistisk kan den inneholde deler som kan være realiserbare. Drømmeløsningen kan derfor være et utgangspunkt for å komme fram til en realiserbar løsning. Skritt for skritt kan vi gjøre forandringer til vi til slutt har en løsning som lar seg gjennomføre.

Det er ikke alltid lett å finne ut hva som ville være en drømmeløsning. I enkelte problemer kan det være til hjelp å tenke på problemer vi har løst før, spesielt de løsningene som har gitt oss størst tilfredsstillelse. Prøv å identifisere hva som gjorde nettopp disse løsningene til høydepunkter.

En drømmeløsning for vår dreiemekanisme er at den skal stille seg inn på riktig satellitt når vi tenker på det. Dette kan være vanskelig å få til i praksis, men hvis vi modifiserer utsagnet noe, kan det gi ideer til løsninger. Det ville være tilstrekkelig om antennen stilte seg inn når vi skiftet kanal på TV-en. Dette antyder at vi bør søke etter en løsning der dreiningen og låsingen er styrt av elektriske signaler fra TV-en.

Ønsketenkning kan derfor gi problemløsningen en gunstig retning. En retning som vi kanskje ellers ikke ville funnet på.

AVLEDEDE PROBLEMER

Det heter at et problem kommer sjelden alene. Det viser seg ofte at det finnes andre problemer som er knyttet til det første. Framgangsmåtene vi har gjennomgått tidligere i kapitlet, har avdekket en rekke slike problemer.

En del av de avledede problemene vil henge sammen med løsningen vi finner og med gjennomføringen av den. De vil derfor først komme til syne seinere i prosessen.

Andre problemer kan identifiseres på et tidlig stadium.

Hvilke andre problemer kan vi se i forbindelse med antenne? Disse formuleringene kan være relevante:

- Hvordan lager vi en billig mekanisme?

- Hvordan gjør vi dreiemekanismen driftssikker?

- Hvordan gjør vi den enkel å produsere?

- Hvordan skal vi ta hensyn til lagring, transport, montasje, vedlikehold, opplæring av personale osv.?

FRA FORSKJELLIGE SYNSVINKLER

Først kan vi spørre oss: Hvem er eller blir berørt av problemet eller løsningen av det? Etter at vi har gjort det, kan vi prøve å finne ut hvordan denne eller disse ser problemet.

I antenneproblemet kan det være aktuelt å ta for seg brukere, myndigheter, fabrikanter, satellitteiere, konkurrenter osv.

Også når det gjelder andre synsvinkler, kan det være en fordel at vi ikke begrenser oss til det som er realistisk. Å se problemet fra en gjenstands synsvinkel kan bidra til at vi blir oppmerksomme på nye ting.

Hvor eksotiske vi velger å være, avhenger av hvor vanskelig problemet er og hvor mye tid vi har til ø løse det. Hvis det er aktuelt å bruke mye tid og andre ressurser på løsningen, kan det være nyttig å legge veien om en del rare problemstillinger. Disse kan vi så bearbeide videre til mer realistiske utsagn. Vi skal se noen eksempler på dette.

Pastoren i en lokal menighet kan se problemet slik:

- Hvordan lager vi en antenne som automatisk sikter seg inn på den stasjonen som sender vekkelsesprogrammer?

Mange vil synes at dette er en svært relevant problemformulering. Andre synes det ikke. Men formuleringen kan brukes til å se andre sider av problemet. For eksempel:

- Hvordan lager vi mekanismen slik at antennen på et bestemt klokkeslett automatisk sikter seg inn på en forhånds bestemt satellitt?

- Hvordan lager vi mekanismen slik at små barn ikke kan sikte den inn mot satellitter som sender lite oppbyggelige programmer?

Vi kan være enda mer urealistiske og la antennen selv komme med sin synsvinkel:

- Hvordan sørger dere for at den satellitten jeg ønsker å ta inn, står i den retningen jeg sikter mot?

Tja, si det. Men dette kan gi oss ideen til formuleringen:

- Hvordan kan vi bruke en satellitt til å videresende signaler fra mange satellitter, slik at det er nok at antennen står siktet inn mot denne ene satellitten?

DET EGENTLIGE PROBLEMET

Det er ikke alltid at det problemet vi ser på, er det egentlige problemet. Det vil si at problemet kan være et resultat av et annet problem. Det kan også være et symptom på et annet problem.

Hvis vi ser på hva vi egentlig prøver å oppnå, kan det vise seg at det er lettere å få til dette ved å løse andre problemer enn det vi så på i utgangspunktet. Det kan ofte være vel verdt innsatsen å se på hva vi egentlig ønsker å oppnå. I antenne- eksemplet kunne vi ha kommet fram til formuleringer som:

- Hvordan lager vi en antenne som kan ta inn signalene fra satellittene uten at det er nødvendig å dreie den?

- Hvordan kan vi ta inn signalene uten å bruke antenne?

Fra brukerens synspunkt kan dette være vel så aktuelle problemstillinger. Går vi et skritt videre, kan vi spørre:

- Hvordan kan vi undervise, underholde og opplyse TV-seerne?

Ved første øyekast kan det se ut som vi har havnet vel langt ute på vidda. Men hvis det er en antennefabrikk som ønsker å få problemet løst, kan det egentlige problemet være:

- Hvordan kan vi tjene penger på å selge antenner til vanlige TV eiere?

Da er det viktig at det ferdige produktet ikke bare oppfyller de tekniske spesifikasjonene, men at det også blir mest mulig salgbart. Og da må vi også se på hva kundene tenker, og hvilke grunner de har til å kjøpe antennene. Derfor er det viktig å formulere problemet også fra kundenes side.

Det kan vise seg at vi arbeider med feil problem. Det egentlige problemet er noe annet enn vi tror. Feil kan bety at vi arbeider med symptomene i stedet for med det egentlige problemet. Derfor er det viktig å forsøke å klarlegge årsakene til problemet. Feil kan også bety at det hadde vært bedre å arbeide med en annen problemformulering, en formulering som også gir en løsning av det opprinnelige problemet, men på en lettere eller bedre måte.

Mye av det som tidligere er gjennomgått, har vi tatt med for å klargjøre problemet og for å avdekke det virkelige problemet.

Bedre problemformuleringer øker sjansen for at vi kommer fram til en god løsning.

Det kan vise seg at vi finner det virkelige problemet, men likevel velger å arbeide med en annen formulering. Kanskje vi ikke kan gjøre noe med det egentlige problemet. Vi har ikke myndighet eller ressurser til å gjøre det, eller det er altfor vanskelig. Da vet vi i hvert fall det, og kan ta hensyn til det når vi arbeider med det andre problemet. Det betyr at selv om vi egentlig arbeider med symptomene, gjør vår forståelse at vi gjør dette bedre enn om vi ikke hadde visst om det egentlige problemet.

I mange tilfeller er det nødvendig å arbeide med symptomene. I slike tilfeller er det like viktig å spørre hva vi egentlig er ute etter å oppnå. Det kan være mulig å få til mye av dette selv om vi er avskåret fra å løse det egentlige problemet.

FINN EN LØSNINGSORIENTERT FORMULERING

Legg merke til at vi ofte har brukt formuleringer som: Hvordan ...?

Hvordan-formuleringene er løsningsorienterte. De setter fantasien i gang med å svare på spørsmålet. Det vil si at hjernen begynner med å lete etter løsninger på problemet.

Dette er et triks som gjør at vi peiler hjernen inn mot løsningen i stedet for at den skal fordype seg i vanskelighetene. I stedet for å si:

- Det bli for dyrt

velger vi formuleringer som:

- Hvordan kan vi gjøre det billigere?

- Hvordan kan vi finne løsninger som er prisuavhengige?

Før du begynner å lete etter ideer, bør du derfor omformulere problemene til løsningsorienterte utsagn. Bruk av hvordan er et eksempel på hvordan du kan gjøre dette.

VELG HENSIKTSMESSIG PROBLEM

Etter at vi har funnet mange formuleringer av problemet bør vi velge en eller noen få å arbeide videre med. Det kan være den vi startet med, en del av problemet, en spesiell formulering eller til og med et nytt problem som har dukket opp under arbeidet.

Vi kan også gå igjennom listen vår og merke av det vi synes vi må ta hensyn til ved en løsning. Vi kan også lage en helt ny formulering som er sammensatt av flere av de tidligere problemformuleringene.

For å finne en hensiktsmessig formulering er det nødvendig å vite hvem som eier problemet. Hvem er det som skal ha problemet løst& Er det:

- En antenneprodusent som ønsker å lage en ny type antenne?

- En bedrift som skal være delleverandør og som derfor ønsker løsninger av spesielle typer som egner seg for produksjon på denne bedriften?

- En satellitteier som ønsker at flest mulig skal kunne ta imot programmer fra denne satellitten?

- En TV-produsent som ønsker billige antenner for å få solgt flere TV-apparater.

Valg av problemformulering er en svært subjektiv sak. Et gammelt ordspråk sier: "Den som har skoen på, vet best hvor den trykker." Den som eier problemet, eller den som har ansvaret for å løse det, er som regel den som er best skikket til å velge en hensiktsmessig problemformulering, ut fra logiske kriterier eller ved hjelp av sin intuisjon.

Sjekkliste 4 i tillegg 2 kan brukes som en huskeliste når du arbeider med problemtrinnet.

DEN VILLFARNE FLYGEREN

Vi skal nå endelig forsøke å hjelpe ham igjen. Vi kommer fram til en del formuleringer av problemet og av beslektede problemer:

- Før eller siden faller flyet ned, eller det må foreta en hasardiøs nødlanding.

- Dette kan skade piloten og flyet.

- Hvordan unngår vi at flyet skader andre?

- Hvordan finner vi ut hvor flyet er?

- Hvordan kan vi finne flyet?

- Hvem andre kan finne det? Hvordan?

- Hvordan kan de vite det er riktig fly hvis de ser lysene fra det i mørket?

- Hvordan kan flyet finne tilbake til flyplassen?

- Hvordan kan det finne andre trygge landingsplasser?

-------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hvordan ville du analysere og formulere problemet? Bruk det som er gjennomgått i dette kapitlet.

--------------------------------------------------------------

SAMMENDRAG

Å arbeide med problemet kan føre til bedre forståelse av det og til en formulering som gjør det lettere å finne en god løsning. Men det kan også føre til økt forvirring, til at vi låser oss i en tankegang og til at vi mister motet.

Det finnes mange typer problemer. Hvis vi avklarer hva slags problem vi står overfor, kan det være lettere å velge en hensiktsmessig strategi for problemløsningen.

De opplysningene vi har samlet, kan si oss mye om problemet, og de kan brukes som utgangspunkt for nye formuleringer av problemet.

Spørsmål er en naturlig vei til å finne ut mer om problemet. Forskjellige typer spørsmålsanalyser kan brukes til å få bedre forståelse av problemet og tilknyttede problemer, motiver og årsaks-virknings-sammenhenger.

Mange problemer kan brytes ned i mindre deler. I noen tilfeller sitter den største vanskeligheten i en av disse delene. Det kan også være lettere å arbeide med noen av delproblemene enn med andre. Å dele opp problemet kan være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet mot en løsning.

En ny formulering av problemet kan gi en bedre forståelse av problemet. Det kan også gjøre det lettere å løse det.

En fri ønsketenkning om hvordan vi forestiller oss en drømmeløsning av problemet, kan gi tips om hvilken retning vi bør gå i for å løse problemet.

Ofte finnes det andre problemer som er knyttet til det problemet vi ser på. Mye av problemanalysen går ut på å finne disse. I noen tilfeller finnes det et problem som kan kalles det egentlige problemet. Vi bør da vite om dette, enten for å løse det eller for å ta hensyn til det når vi arbeider med den problemformuleringen vi har valgt.

Vi bør komme fram til en løsningsorientert formulering av problemet. Det kan vi gjøre ved å formulere det ved hjelp av et hvordan-utsagn.

Når vi skal velge ut en formulering av problemet å arbeide videre med, er det viktig at de som eier problemet, eller de som skal sette løsningen ut i praksis, bestemmer.

De fleste saker kan ses fra flere sider. En måte å øke forståelsen av problemet på er å se det fra nye sider.

OPPGAVER

1

Velg ett av dine egne problemer. Kjør igjennom den trinnvise prosessen som vi har gjennomgått i et tidligere kapittel. Legg spesiell vekt på problemfasen. Arbeid deg gjennom den ut fra det vi har gjennomgått i dette kapitlet. Bruk gjerne sjekkliste 4 fra tillegg 2.

2

På en reise finner du noe som mange har trodd bare var en legende: ungdomskilden. Den som drikker av den, blir ikke eldre, men holder seg evig ung.

Løs problemet: Hva gjør du?

Arbeid deg gjennom hele den trinnvise prosessen vi tidligere har beskrevet. Gjennomgå problemfasen ut fra det som er forklart i dette kapitlet.

3

Norsk skøytesport vil gjerne ha flere tilskuere på skøytestevnene. Hvordan skal de få til det?