De følgende sitater er tatt fra boka "The Leader of the Future" av Hesselbein (redaktør) et. al., (1996):

Å sette likhet mellom lederskap og makt som følger en stilling,
avslører også antagelser om organisasjoners form,
som raskt er i ferd med å bli foreldet.
Helgesen (1996:20)

Når ekte engasjement trengs, blir hierarkisk autoritet problematisk.
Senge (1996:43)

Lederskap er ikke en stilling eller et sted, det er en prosess.
Kouzes og Posner (1996:108)

Selv-ledelse er essensen av lederskap.
Det er basert på å kjenne deg selv og å søke pålitelige råd.
Leider (1996:192)

Mange oppfatter i dag at lederskap er kollektive handlinger,
som er samspilt på en slik måte at det fører til signifikante endringer
samtidig som det øker kunnskapene og motivasjonen til de involverte.
Dette er handlinger der mer enn én person er involvert.
Bornstein og Smith (1996:282)

Sant lederskap gir en forskjell i menneskers liv.
Lederskap krever at vår felles underbevissthet endres og til slutt overskrides.
Work (1996:76)

Åndelighet vil ikke være et ord som er reservert for prester.
Beckhard (1996:128)

En leder som er villig til å tjene,
kan gi håp i stedet for fortvilelse
og kan være et eksempel for de som søker retning og mening i livet.
Pollard (1996:243)

1Stilling - Prosess

2 Frivillighet - Tvang

3 Ensidig lederskap - Gjensidig påvirkning

4 Styrende/kontrollerende - Reagerende

5 Bedriftens mål - Felles mål

6 Bare materielle mål - Felles mål

7 Deskriptivt (beskrivende) - Normativt (hvordan det "bør" være)

8 Indre egenskaper - Ytre instrumentelle teknikker

Lederskap er en posisjon i samfunnet som er definert ved innehaverens mulighet til å lede og strukturere de kollektive oppførselsmønstre til noen eller alle.
Edinger (1967:15). Fra Rost (1991:54):

Lederskap kan defineres som den prosess som en person bruker til å få sine underordnede til å oppføre seg på en ønsket måte.
Bennis (1959:259). Fra Rost (1991:52).

Lederskap er en påvirkningsprosess som medfører kontinuerlige gjensidige prosesser mellom lederen og de som følger ham.
Hollander (1978:12). Fra Rost (1991:61).

Ferdigheten til å tvinge lederens vilje på de ledede og framkalle lydighet, respekt, lojalitet og samarbeid.
Moore (1927:124). Fra Rost (1991:47).

Lederskapet er et resultat av en ferdighet til å overtale og styre mennesker, en ferdighet som ikke kommer fra den prestisje eller makt som følger en stilling eller andre ytre forhold.
Reuter (1941:133). Fra Rost (1991:48).

Lederskap er kunsten å ha med den menneskelige natur å gjøre ...
Det er kunsten å påvirke en gruppe mennesker, ved overtalelse eller med sitt eksempel, til å handle på en bestemt måte.
Det må aldri forveksles med "drivership" - for å finne på et ord - som er kunsten å tvinge en gruppe mennesker med skremsler eller makt til å handle på en bestemt måte.
Copeland (1942:77). Fra Rost (1991:49).

Lederens autoritet gis ham spontant av de andre i gruppen, de som dermed følger ham.
En sjefs autoritet kommer fra makt han har utenfra gruppen, som dermed ikke kan kalles hans tilhengere.
Gibb (1954:882). Fra Rost (1991:50).

En leder og en tyrann er direkte motsetninger.
Burns (1979:3)

Lederskap mobiliserer. Naken makt tvinger.
Burns (1979:439)

Kunsten å få andre til å gjøre hva en ønsker de skal gjøre.
Bundel (1930:339). Fra Rost (1991:48).

En prosess med gjensidig stimulering som,
via vellykket samspill mellom individuelle forskjeller,
kontrollerer menneskelig energi for å nå felles mål.
Pigors (1935:16). Fra Rost (1991:47).

Lederskap er å skape meningsfull interaksjon.
Grøholt (1993:3)

I prinsippet kan lederskap utføres av en eller mange i gruppen.
Cartwright and Zander (1953:538). Fra Rost (1991:51).

Lederskap blir dermed et passivt element som har som hensikt å lese omgivelsene og sikre hensiktsmessig tilpasning fra organisasjonens side.
Mintzberg et. al. (1988:288)

Profesjonell ledelse er å bevisstgjøre de ledelsesmodellteorier hver av oss anvender for samspill i bedriften, samt bevisst og aktiv utøvelse og utvikling av disse modellene/teoriene.
Grøholt (1984:15)

Lederskap er oppfattet som de handlinger som hjelper gruppen til å nå sine mål.
Slike handlinger kan kalles gruppefunksjoner.
Cartwright og Zander (1953:538). Fra Rost (1991:51).

En prosess med gjensidig stimulering som,
via vellykket samspill mellom individuelle forskjeller,
kontrollerer menneskelig energi for å nå felles mål.
Pigors (1935:16). Fra Rost (1991:47).

Lederskap er å skape meningsfull samhandling.
Grøholt (1993:3)

Lederskap er et påvirkningsforhold, mellom lederen og de som følger henne,
som har til hensikt å frambringe virkelige endringer som reflekterer deres felles hensikt.
Rost (1991:102)

Lederskap er et påvirkningsforhold, mellom lederen og de som følger henne, som har til hensikt å frambringe virkelige endringer som reflekterer deres felles hensikt.
Rost (1991:102)

Jeg definerer lederskap via ledere som påvirker de ledede til å handle mot visse mål som representerer verdiene og motivasjonene - ønskene og behovene, ambisjonene og forventningene - til både lederne og de ledede.
Burns (1979:19)

... hvis topplederne hjelper de andre til å bli ledere. Bare ved å stå på deres skuldre kan sann storhet i lederskap oppnås.
Burns (1979:443)

At mennesker kan bli løftet opp i sitt bedre jeg, er hemmeligheten bak transformerende lederskap, og det prinsipielle og praktiske tema for denne bok.
Burns (1979:463)

Ledelse er å få sak og person til å virke sammen.
...
Ledelse er å åpne for dette hos hverandre ut fra vår virkelighet, eller for å si det med andre ord - åpne for menneskelig vekst hos hverandre.
Grøholt (1984:119)

Lederskap er kunsten å ha med den menneskelige natur å gjøre ...
Det er kunsten å påvirke en gruppe mennesker, ved overtalelse eller med sitt eksempel, til å handle på en bestemt måte.
Det må aldri forveksles med "drivership" - for å finne på et ord - som er kunsten å tvinge en gruppe mennesker med skremsler eller makt til å handle på en bestemt måte.
Copeland (1942:77). Fra Rost (1991:49).

Lederens autoritet gis ham spontant av de andre i gruppen, de som dermed følger ham.
En sjefs autoritet kommer fra makt han har utenfra gruppen, som dermed ikke kan kalles hans tilhengere.
Gibb (1954:882). Fra Rost (1991:50).

En leder og en tyrann er direkte motsetninger.
Burns (1979:3)

Lederskap som god administrasjon (management) er det industrielle paradigmet for lederskap.
Rost (1991:94)

Administrasjon (management) er asymmetrisk (og bruker mer makt).
Lederskap er symmetrisk (og mer frivillig).
Kirkeby (1998:30 og 34)

Lederskap som god administrasjon (management) er det industrielle paradigmet for lederskap.
Rost (1991:94)

Å finne veier, samkjøre og styrke - representerer et paradigme som er forskjellig fra tradisjonelt management tenkning.
Covey (1996:153)

Lederskap er et spørsmål om intelligens, pålitelighet, menneskelighet, mot og fasthet.
Sun Tzu (Cleary, 1988:45)

Tradisjonelt:

- Lederskap var en del av filosofien

- Filosofer skrev om lederskap

Moderne lederskapsteori bruker ofte klassisk filosofi.

Det refereres ofte til Platon og Aristoteles.

Burns (1979) refererer til Platon åtte ganger og noen ganger til Aristoteles.

Sun Tzu (0-500 f.v.t) er fremdeles et stort navn i strategi.

Ohmae (1991:62):

Som den store Sun Tzu så 500 år før Kristus, er den smarteste strategi i krig den som tillater deg å nå dine mål uten å kjempe.

Mintzberg et. al. (1999: 86) sier om Sun Tzus prinsipper:

Det er kanskje ikke mye nytt under solen.

Lao Tzu (400 f.v.t) refereres ofte av moderne lederskapsteoretikere.

Wagner (1995:120) :

Målet for de taoistiske lederne derimot, er i overensstemmelse med interessentene (stakeholders). Og mange av egenskapene til taoistledernes framgangsmåter, er mer egnet til innovative klimaer.

Wagner (1995:126):

428/427 - 348/347 f.v.t. i Athen

Student hos Sokrates

Sokrates i Republikken 342e:

Det finnes ingen leder som, i egenskap av leder, vurderer eller handler etter hva som er best for ham selv. Tvert imot, som leder ivaretar han den oppgave han har påtatt seg. I alt han sier og gjør vurderer han hva som er passende og best ut fra oppgaven.

Republikken 347d:

Den sanne leder er fra naturens side ikke ment å ivareta sine egne interesser, men de lededes.

Republikken 347c:

Den største straff for den som ikke vil lede, er å bli ledet av en dårligere leder enn en selv.

Republikken 473 c-d:

Før filosofene er konger i deres byer,

og kongene og prinsene i denne verden har filosofiens ånd og kraft,

og politisk storhet og visdom møtes i ett,

og de som søker det ene på bekostning av det andre går til side,

vil byene aldri bli kvitt ondskapen og heller ikke mennesket selv,

tror jeg.

Bare da kan vår ideelle stat bli mulig og se dagens lys.

Republikken 540:

De må rette sjelens øye mot det universelle lys som opplyser alle ting, og se det absolutt gode. For dette er mønsteret som de må arrangere staten og individenes liv etter.

Republikken 444e:

En god moral ser derfor ut til å være en slags helse, en sunn tilstand, mentalt velvære, mens umoral er sykdom, skam og svakhet.

Republikken 445):

Selv om en har all slags mat og drikke, mye penger, og alle typer makt, så er ikke livet verdt å leve hvis kroppens natur er ødelagt. Så selv om noen kan gjøre alt hva han ønsker, utenom det som frigjør ham fra ondskap og urett, hvordan kan livet være verdt å leve når hans sjel (mentale indre) - den egentlige ting i hans liv - er ødelagt og i opprør.

Republikken 328d sier Sokrates:

Jeg liker å snakke med de meget gamle. For vi kan spørre dem, som vi spør de som har reist en vei som antagelig også vi vil reise, hvordan veien er.

Er den ujevn og vanskelig eller jevn og lett?

Laches:

Jeg står ved mine venner, hver av oss burde prøve å finne de beste lærere han kan.

Popper (1943:vii) skriver om Platon:

Når du leser Platon kan det være nyttig å huske hva Davidson (1995:19) sier:

384 - 322 BC

Platons student. Lærer for Aleksander den store.

Ethics103b:

Vår nåværende undersøkelse har ikke studier som mål, slik våre andre undersøkelser. Hensikten med vår undersøkelse er ikke å vite hva som er bra, men å bli dyktige selv.

Ellers ville ikke vår undersøkelse være til nytte for oss.

Politics 1275:

En stat er en samling mennesker lager for å opprettholde livet.

Politics 1281:

Vår konklusjon er derfor at et samfunn eksisterer for noble handlinger og ikke for å leve sammen.

Ethics 1094a):

Det er derfor sikkert at denne type kunnskap er av stor betydning for hvordan vi lever våre liv. For hvis vi som bueskytteren har en blink å sikte mot, er det større sannsynlighet for at vi treffer målet.

Ethics 1097b:

Lykken er mer enn noe annet komplett fordi vi alltid søker lykken for dens egen skyld og ikke på grunn av noe annet.

Ethics 1100a:

Lykke krever både komplette dyder og et komplett liv.

Ethics 1102a:

Lykke er sjelens aktivitet når den uttrykker komplette dyder.

Ethics 1129b:

I rettferdighet er alle dyder summert opp.

Ethics 1109a:

Det er derfor vanskelig å være eksellent, fordi det i hvert tilfelle er vanskelig å finne middelveien.

Ethics 1105b:

Omtrent 400 f.v.t i Kina

Boka "Tao te ching" er oversatt mer enn tretti ganger til engelsk.

"Tao":Veien

"Tao te ching": Kunnskapen eller læren om veien.

Lau (Oversetter) 1963:73:

Den beste av alle ledere er bare en utydelig skikkelse for de ledede.

Etter dette kommer lederen som elskes og prises.

Etter dette kommer lederen som de frykter.

Etter dette kommer lederen som de tar seg friheter med.

...

Når oppgaven er gjort og arbeidet fullført, sier folk: "Det skjedde helt naturlig".

Lau 1963:57:

Veien som kan beskrives med ord,

er ikke den veien vi her snakker om.

Navnet/ordet som kan uttales,

er ikke det navn vi her snakker om.

Lau 1963:69:

Derfor kan han som verdsetter sin kropp høyere enn makten over imperiet,

bli tiltrodd imperiet.

Lau 1963:127:

Grunnen til at det er så vanskelig å styre mennesker, er at de er for intelligente.

Lau 1963:110:

De som er gode, behandler jeg som de er gode.

De som ikke er gode, behandler jeg også som de er gode.

Lau 1963:91:

Å vite når en bør stoppe, kan redde en fra farer.

Lau 1963:92:

Den som forstår andre, er dyktig.

Lau 1963:100:

Derfor må det over ha det under som sin kilde og det under det over som sin.

Lau 1963:99:

0 - 500 f.v.t. i Kina

"The art of war" (Krigens kunst)

Cleary (Oversetter) 1988:43:

Veien betyr å få menneskene til å ha de samme mål som lederen,

slik at de vil dele døden og dele livet uten redsel for farer.

Cleary 1988:45:

Lederskap er et spørsmål om intelligens, pålitelighet, menneskelighet, mot og fasthet.

Cleary 1988:95:

Det er bare fem noter i musikkens skala, men deres variasjon er så mange at det ikke er mulig å høre dem alle.

Cleary 1988:112 and 113:

Derfor kan ikke seiere i krig repeteres, deres form må tilpasses i det uendelige.

...

Så militær kraft har ingen konstant form, vann har ingen konstant form. Evnen til å vinne seier ved å endre og tilpasse i forhold til motstanderen kalles genialitet.

Cleary 1988:67:

Det er derfor de som vinner alle slag ikke virkelig er dyktige -

de som gjør fiendens armer hjelpeløse uten å kjempe, er de beste av alle.

Cleary 1988:138:

Når det er mumling, svikt i pliktene og endeløse diskusjoner,

så har gruppens lojalitet gått tapt.

Cleary 1988:146:

200 f.v.t i Kina

Huainanzi: Mestrene (lærerne) fra Huainan

Cleary (Oversetter) 1990:5:

De som kan være sterke, bruker andres kraft.

For å bruke andres kraft, må en vinne deres hjerter.

For å vinne andres hjerter, er det nødvendig å mestre seg selv.

Cleary 1990:20 og 48:

Hvis herskerne ser på sine undersåtter som sine egne barn,

så ser undersåttene på herskerne som sine egne foreldre.

...

En god leder glemmer ikke de ledede.

Hvis en leder virkelig kan være glad i og ivareta de ledede, så kan alle følge ham.

Cleary 1990:75 og 124:

Når mennesker virkelig har integritet, så følger andre dem selv om de ikke blir kommandert til å gjøre det.

Når mennesker ikke har integritet, så følger ingen dem selv om de får ordre om det.

...

Når lederene fortjener respekt, så er mennesker villig til å arbeide for dem.

Når de fortjener beundring, så kan deres autoritet etableres.

Cleary 1990:155 og 159:

Klarhet betyr ikke å se andre, bare å se seg selv.

...

Den som har trygghet i seg selv, kan ikke påvirkes av kritikk eller ros. Den som har trygghet i seg selv, kan ikke forføres av makt eller profitt.

Cleary 1990:114:

Når tusen mennesker har samme oppfatning, kan de få tusen menneskers styrke.

Når tusen mennesker har forskjellig oppfatning, er ingen av dem virkelig nyttig.

Cleary 1990:19:

Samlet i Kina omtrent 1150-1200

Først utgitt i Japan i 1297

Engelsk tittel, 1989

"Zen Lessons - The art of leadership"

(Zen leksjoner - Lederskapets kunst)

Når det over og under er i harmoni, slår lederskapets vei gjennom.

Vers 15

Gode ledere gjør samfunnets oppfatninger til sine.

Vers 72

Det er tre ting som er uunnværlig i lederskap: Menneskelighet, klarhet og mot.

Vers 13

En leder som har myndighet over andre, bør behandle dem med ydmykhet og respekt.

Vers 15

I dag finnes mange som omtales som ledere som ikke tar hensyn til sine underordnede,

men som i stedet ivaretar sine egne ønsker.

Vers 121

Grunnlaget for lederskapet er å vinne samfunnet er å se inn i menneskers hjerter.

Stol alltid på menneskenes hjerter.

Vers 41

Lederskapets kropp har fire lemmer:

- Opplysthet og etikk

- Tale og handling

- Menneskelighet og rettferdighet

- Skikk og bruk og loven

Vers 171

Som leder er det nødvendig å være generøs overfor de ledede,

nøysom overfor seg selv.

...

Når du er hederlig, adlyder folk selv om du ikke er hard.

...

Dette er tusen ganger bedre enn de som støtter seg til autoritær makt slik at folk ikke kan annet enn å følge dem, undertrykt av tvang.

Vers 27

Lederskap er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener i verden.

Burns (1979:2)

Uten en kraftfull moderne filosofisk tradisjon ...

mangler vi selve fundamentet for kunnskap om et fenomen

- lederskap i kunst, undervisning, forskning, politikk, arbeidsliv, krig -

som berører og former vårt liv.

Burns (1979:2)

Peter Koestenbaum er født i Tyskland, vokst opp i Venezuela, utdannet i USA.

Utdannet i matematikk og teoretisk fysikk. Så i filosofi.

Boka: "Leadership - The Inner side of Greatness - A Philosophy for leaders"

(Lederskap - Den indre side av storhet - En filosofi for ledere), 1991.

Næringslivet kan være en mulighet for både personlig og organisatorisk storhet.

Filosofisk storhet:

• Ær livet ved å streve etter dybde og perfeksjon (selv-transendens) og ved å vie deg til det som er verdifullt og nobelt. Ha standarder for deres egen skyld.
• Stå opp mot døden og ondskapen.
• Vær ydmyk. Ha et åpent sinn. Forstå omfanget av selvbedrag, og identifiser din motstand mot ekthet.
• Verdsett livets mysterium og mirakel.

Koestenbaum 1991:56

 

Storhet søkes ikke fordi det fremmer andre verdier. Det er ikke en instrumentell verdi. Storhet har sin egen verdi, det er en indre verdi, en ren verdi/egenskap.

Den er god i og av seg selv. Den søkes på grunn av sin egen verdi.

Den velges som en måte å leve på, fordi det er riktig, fordi det foredler den menneskelige ånd, fordi det ærer det faktum at vi er i live, fordi det er hensikten med å være på denne jord.

 

Koestenbaum 1991:53

Lederskapsmentaliteten er demokratisk, ikke elitistisk.

Alle er i stand til å ha den, og alle trenger den.

Koestenbaum 1991:65

Kvalitetsprodukter og -tjenester må støttes av kvalitetsmennesker.

Koestenbaum 1991:20

Oppsummert, å lede er å lære bort lederskap.

...

Før du lærer bort lederskap, må du lære det selv, gjøre din personlige forpliktelse, som en slags ed, om å tenke og handle slik en leder gjør det. I alt du gjør, må du være et forbilde på lederskap.

Koestenbaum 1991:8 og 9

Hva er filosofi?

Filosofi har med det rent menneskelige å gjøre, med evige spørsmål.

Med den tyske filosof Immanuel Kants ord, med udødelighet, kjærlighet, rettferdighet, det vil si med Gud, mening og bevissthet.

Filosofi representerer det grunnleggende tenkesett som kreves for lederskap.

Koestenbaum 1991:303

 

Ole Fough Kirkeby

1998: "Ledelsesfilosofi"

2001: "Organisasjonsfilosofi - en studie i liminalitet"

På dansk.

Kirkeby mener at filosofi er viktig i lederskap av tre grunner:

-Ledelsesteorien står i et næsten enestående tæt forhold til lederens egen selvforståelse.

-Ledelses-aderd udtrykker en almen menneskelig adferd.

-Fordi det allerede eksisterer så mange discipliner, der gør hevd på at have skabt et "apparat" til analyse av ledelsesfenomenet, eller i alle fall af vægtige sider af det.

Ikke blot den ramme, der beskriver lederens prosjekt må være filosofisk,

men lederen må selv være lidt af en filosof.

Kirkeby (1998)

Administrasjon (management) er asymmetrisk (og bruker mer makt).

Lederskap er symmetrisk (og mer frivillig).

Kirkeby (1998:30 og 34)

 

Noe nyttig litteratur om lederskap og om lederskapsfilosofi:

Grøholt, P.: Ledelse i åttiårene, Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo, 1981

Grøholt, P.: Bevisst ledelse, Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo, 1984

Henrikson, A., Tsu-Yü, H.: Samtalen med Konfucius, Norstedts Förlag AB, Stockholm, 1997

Herrestad, I.: Organisasjonskultur og omstilling, Instituttet for Sosiologi,

Universitetet i Oslo, Rapportserie, rapport nr. 9, 1991

Hesselbein F., Goldsmith, M., Beckhard, R. (Ed.): The Leader of the Future,

Jossey-Bass, San Francisco, USA, 1996

Hesselbein, F., Goldsmith, M., Beckard, R. (Ed.): The Organization of the Future,

Jossey-Bass Publishers, San Francisco, USA, 1997

Hickman, C.R., Silva, M.A.: Creating Excellence, Unwin Paperbacks, London, 1986

Hollander, E.P.: Leadership dynamics, The Free Press, New York, 1978. Her tatt fra Rost (1991)

Isaksen, S.G. (Ed.): Frontiers of Creativity Research, Bearly Limited, NewYork, 1987

Jagoe, A.L.: The Winning Corporation, Acropolis Books Ltd., Washington, USA, 1987

Johnson, G., Scholes, K.: Exploring Corporate Strategy, Prentice Hall, London, 1997

Jorem, K. (Red.): Menneskeverdig personalpolitikk?, Tanum, Oslo, 1977

Kemp, P.: Det uerstattelige, Spektrum, København, 1991

Kile, S. M.: Helsefarlige ledere - og medarbeidere, Hjemmets Bokforlag, Oslo, 1990

Kirkeby, O.F.: Ledelsesfilosofi, Samfundslitteratur, Frederiksberg C, 1998

Kirkeby, O.F.: Organisationsfilosofi - en studie i liminalitet, Samfundslitteratur,

Frederiksberg C, 2001

Kjønstad, B.. og Willmott, H.: Business Ethics: Restrictive or Empowering?, J. Business Ethics, 14: 445-464, 1995

Koestenbaum, P.: Filosofi i næringslivet, J.W. Cappelens Forlag, Oslo, 1986

Monsen, K., Eklund, T., Hals, O.: Sammenheng mellom psykososiale forhold og smerter i muskelskjelettsystemet,

Norsk Hydro, Oslo, 1995

Montgomery, C.A. og Porter, M.E. (Ed.): Strategy, Harvard Business School Publishing, Boston, 1991

Moore, B.V.: The May onference on leadership, Personnel Journal, 6, 124-128. 1927. Her fra Rost (1991)

Morgan, G.: Paradigms, methaphors, and puzzle solving in organization theory. I Henry (1991)

Morgan, M.L. (Ed.): Classics of Moral and Political Theory, Hackett Publishing Company, USA, 1996

Moss Kanter, R.: Restoring People to the Heart of the Organization of the Future, side 139-150.

I Hesselbein m.fl. (1997)

Musashi, M.: Veien til Seier - De fem ringers bok, C. Huitfeldt Forlag A.S, Oslo, 1984

Naisbitt, J. og Aburdene, P.: Trender mot år 2000, J.W. Cappelens forlag A/S, Oslo, 1990

Næringslivets Hovedorganisasjon: Jeg ser hva du sier - Det etiske ansvar er ditt, Næringslivets Forlag, Oslo, 1993

Næringslivets Hovedorganisasjon: Styrearbeid og etikk, NHOs prosjekt "Etikk i næringslivet",

Næringslivets Forlag, Oslo, 1994

Orians, G.H. og Heerwagen, J.H.: Evolved Responses to Landscapes, 1992. Her tatt fra Cold m.fl. (1998)

Parker, M.: Creating Shared Vision, Senter for Ledelseutvikling A/S, Oslo, 1990

Peters, T.: Glem tradisjonene! Hjemmets Bokforlag, Oslo, 1993